Actionfylt norgeshistorie i Birkebeinerne

Birkebeinerne kinolanseres 12. februar 2016. Saken er hentet fra KINOMAGASINET 1•2016. Les magasinet nedenfor!

– Jeg håper Birkebeinerne er spennende nok til at mange nok vil se den!

Det sier veteranprodusent Finn Gjerdrum. Sammen med kollega Stein B. Kvae i Paradox Film står de bak Birkebeinerne.

En ny, norsk spenningsfilm, løst basert på historiske hendelser mange nok har hørt om, men kanskje ikke kan alt om.

– Det var vår idé å gjøre noe ut av Birkebeiner-historien. Og da var det naturlig å tenke på Nils Gaup som regissør, forteller Gjerdrum til KINOMAGASINET.

Er det noen som har gjort en vinterfilm som det står stor respekt av (Veiviseren. Red anm.) med masse skikjøring, så er det Nils man skal gå til, mener han. Gaup er dessuten interessert i historisk film.

MALERIET INSPIRERTE OGSÅ

De fleste kjenner til Knud Bergsliens ikoniske maleri «Birkebeinerne», med to skiløpere med et spedbarn rundt bringen.

Dette var Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som flyktet fra baglerne med den vesle Håkon Håkonsson, kongssønnen, til birkebeinernes «hovedstad» Nidaros i 1206. Håkon IV ble født i 1204 og var konge fra 1217 til 1263.

Bergsliens maleri er gjenskapt på filmplakaten.

Nå med Jakob Oftebro og Kristofer Hivju som birkebeinere.

Med dette historiske bakteppet er det blitt en actionfylt spenningsfilm. Produsent Stein B. Kvae forteller at mye selvsagt er endret og tillagt innenfor rammene av en filmfortelling.

– Jeg har drukket masse øl for å gro skjegget, spøker Kristofer Hivju, som med sin karakteristiske store, røde skjeggprydd har fått en lang rekke roller både her hjemme og internasjonalt.

Ikke minst i den episke serien Game of Thrones, hvor han også er en del av et vinterkaldt landskap.

– Jeg trente telemarkskjøring med knekk i hofta, men Nils Gaup ville ha «mongolian style», rett nedover bakken, sier Hivju.

FREMTIDEN STO PÅ SPILL

Med en mer seriøst anlagt tone forteller Hivju mer om historien:

– Hele Norges fremtid sto på spill. Håkon var det siste kongsemnet og representerte det eneste håpet som var. Hvis han ble drept, ville det bli fritt vilt. Birkebeinere ble Norges første organiserte hær, som kjempet for noe større enn seg selv.

Produsent Kvae legger til at fienden var Danmark. Baglerne var støttet av Danmark. Man fryktet at danske skulle ta over Norge.

PÅ LOKALE TRAKTER

Hvert år avholdes skirennet Birkebeinerrennet og sykkelrittet Birkebeinerrittet fra Østerdalen til Gudbrandsdalen. Dette er til minne om ferden de to birkebeinerne hadde med den to år gamle Håkon Håkonsson for å redde ham fra

Baglerne.

Og det er nettopp i det landskapet at filmen er spilt inn. Produsent Finn Gjerdrum er selv fra Lillehammer.

– Alle eksteriørfoto er gjort ved Sjusjøen og områdene der. Så alt er korrekt i forhold til landskapet og historien. Men også fordi det er snøsikkert der oppe! Vi brukte også Maihaugens bygninger og filmet utenfor Nidarosdommen.

I tillegg ble det filmet interiørscener i Ungarn.

Innspillingen foregikk sist vinter, i de første månedene av 2015.

– Det har vært en stor logistisk oppgave å lage alt av utstyr, kostymer og kullisser til filmen, sier Gjerdrum.

VIL DEN FENGE?

Birkebeinerne har kostet 51 millioner kroner å lage, hvorav 14 millioner er støttet av Norsk filminstitutt, dvs. med norske skattemidler.

– Vi håper det kan bli en av de mestselgende norske filmene i år. Det viktigste er å lage en god film. Det gjør at folk liker den og at de anbefaler den til andre. Jeg håper noe er spennende nok til at mange nok vil se det. Vi har våre estimater på besøk og håper de målene blir nådd og slått, sier produsenten.

Han tror Birkebeinerne vil fenge fordi folk generelt er interessert i historien, samt at vi er et skielskende folkferd.

– Jakob og Kristofer spiller utrolig bra. De skildrer et godt vennskap. Det er en sterk historie å fortelle. Det er derfor vi går på kino – for å få gode opplevelser og se menneskelige relasjoner, mener Gjerdrum,

– For ti år siden kunne vi ikke lage en slik film. Det ville være umulig. En kombinasjon av bedre filmfortellingsteknikk og historiefortellingsegenskaper er årsaken, sier Finn Gjerdrum.

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 1•2016. Les magasinet nedenfor!