Anmeldelse: A Prayer Before Dawn

A Prayer Before Dawn er en kruttsterk fengselsfilm som vil sitte klart i minnet i god tid fremover.

Billy Moore er en ung engelsk bokser som blir innsatt i to av Thailands mest notoriske fengsler hvor noen av landets farligste gangstere er fengslet. Her er det den sterkestes rett som gjelder, og gjengvold, dop og korrupsjon rår. Billy er en tøffing, men han oppdager fort at dette er et sted som kan få selv de tøffeste i kne. Billy må ta til svært kritikkverdige midler for å overleve. Men etter hvert finner han også seg selv.

Jeg må innrømme at når jeg så omslaget til A Prayer Before Dawn så tenkte jeg: «Æsj. Enda en boksefilm for tøffe fjortiser og bolefanter.»

Vel der tok jeg skammelig feil. Dette er en sterk og enormt godt fortalt spirituell reise om en fortapt person i fremmede og svært undertrykkende omgivelser.

Historien om Billy Moore er ubehagelig og skremmende, men også oppløftende og inspirerende. A Prayer Before Dawn skildrer historien hans med råflott regi og fotografi samt enormt overbevisende skuespill.

Filmen kan deles inn i to deler på en time hver. Den første delen er skildringen av fengselet og hva Billy blir utsatt for som innsatt. Det er en enormt undertrykkende og fryktinngytende tilværelse han blir kastet inn i, innestengt sammen med gangstere og mordere. Denne delen skildrer all volden og brutaliteten og fengselet i ubehagelig detalj. De innsatte har utviklet et minisamfunn bygget på ren maktbruk, ledet av den fryktinngytende gjenglederen Keng (Panya Yimmumphai).

Den andre delen er Billy som deltar i boksekampene som fengselet arrangerer. Denne delen er mer konvensjonell, men like godt fortalt med rå og realistiske boksekamper.

Det er ingen fortellerstemmer eller introduksjoner. Dette er en direkte og kompromissløs skildring av innsiden av et av verdens farligste fengsler. Billy er en fisk på land her.

Han kan ikke språket og er hvit, så han skiller seg ut fra første stund, men gjennom standhaftighet og en smule galskap makter han etterhvert å sette seg i respekt. Nesten all dialogen er på thailandsk, så tekst er anbefalt for å få med seg alt, men filmen er for det meste fortalt visuelt, og som regel godt at konteksten er aldri er utydelig.

Joe Cole er uhyre god som Billy. Han skildrer fortvilelsen og maktesløsheten Billy blir utsatt for med en intensitet og styrke som er meget beundringsverdig. Dette er en prisverdig rolletolkning som garantert vil gi Cole større roller i fremtiden. Det krever stort skuespillertalent for å fortelle så mye med så få replikker.

Panya Yimmumphai (som faktisk har så mange tatoveringer i virkeligheten) må også trekkes fram i lyset for sin tolkning av gjenglederen Keng. Han gjør en uhyre intens og minneverdig karakter. De øvrige thailandske skuespillerne er også overbevisende i sine roller.

Fotograferingen må også få velfortjent skryt. Kamera er i konstant bevegelse men er aldri ute av fokus eller rister. Det er scener og sekvenser her som virkelig imponerer med nydelig regi og kamerabruk. Lyset og fargebruken er også meget flott gjennomført og sender tankene mot filmene til Nicholas Winding Refn, den danske filmskaperen bak Drive, Bronson og Neon Demon.

Denne historien er sann, og basert på boken med samme navn som Billy Moore skrev om opplevelsene sine i fengselet.  Personlig gir jeg verken pluss eller minus til en film om den er basert på en sann historie. Filmens kvaliteter er det som teller. Jeg har ikke lest boken, så jeg kan ikke bedømme hvor nøyaktig Billys historie er gjengitt på film, men A Prayer Before Dawn er meget vellykket moderne fengselsfilm som jeg trygt kan anbefale til dem med sans for sterkt drama.

Om-Blu-ray-utgaven:

A Prayer Before Dawn leveres av Another World Entertainment og kommer i et standard stivt Blu-ray omslag. Når du putter disken i spilleren tas du rett til menyen etter en kjapp logo. Menyen er enkel og oversiktlig slik det skal være. Tekst finnes kun på norsk.

Bilde:

A Prayer Before Dawn presenteres i 2.38:1 format og full 1080p HD. Bildet er veldig klart og skarpt. De varme fargene er så dype og livaktige at en nesten kan kjenne svettelukten. Sortnivået er blekksvart uten å skjule detaljer i mørket. Filmen er skutt digitalt, men har et rått og organisk preg en ikke ofte ser i digitale filmer. Etterarbeid som forskarping og kantforsterkning er ikke å se, og bildestøy finnes ikke. Det hender at bildet «lugger» en smule og blir uklart når kamera er i hyppig bevegelse, men dette stammer fra opptakene og skyldes kamera filmen er skutt på.

Filmen er meget godt representert på Blu-ray.

Lyd:

Lydsporet gjør en enormt god jobb med å skildre fengselstilværelsen. Lydbildet er realistisk, rått og innestengt. Dialogen er glassklar og adskilt fra resten av lydbildet. Slagene høres ofte så realistiske ut at det nesten gjør vondt. Den flotte musikken er også enormt klar. Dette er et balansert lydbilde av høy kvalitet.

Bonus:

På den amerikanske utgaven finnes to dokumentarer. En om filmens tilblivelse og en om virkelighetens Billy. Her på den norske/nordiske utgaven blir vi servert traileren til filmen, trailere til andre filmer og et slideshow med bilder fra filmen du nettopp så. Kjedelig.