Anmeldelse: Batman v Superman: Dawn of Justice

Batman v Superman: Dawn of Justice får terningkast fire av KINOMAGASINETs anmelder.

Regissør Zack Snyder gir oss nok en eksplosiv superheltfilm med gladiatorkampen Batman v Superman: Dawn of Justice, men den er en smule overambisiøs.

Den 50 år gamle amerikanske regissøren Zack Snyder virker å være DC sitt svar på Marvels Joss Whedon. Snyder står bak roret på en av årets kanskje største blockbustere, Batman v Superman: Dawn of Justice. Snyder hadde også regien på Man of Steel (2013) og skal også regissere Justice League Part One og Two (som etter planen skal være kinoklare i 2017 og 2019).

Det er ikke akkurat noen hemmelighet hva filmen handler. Tittelen er Batman versus (men kun liten «v») Superman og det er det den handler om: Son of Krypton vs Bat of Gotham.

Det er en kamp spillefilmverdenen aldri har sett, men som tegneseriekjennere vil vite om. Hva slags helt er det egentlig verden trenger? Et romvesen, eller en halvgud som noen vil si, med krefter man bare kan drømme om, eller en rik playboy med en fysikk, kunnskap og tilgang på utstyr få kan matche?

Filmen er en direkte oppfølger fra Man of Steel fra 2013. Men den store forskjellen er at det er minst like mye en Batman- som Superman-film.

I starten går vi rett inn i handlingen på forrige film. Bruce Wayne kjører forferdet inn i et infernalsk Metropolis forårsaket av kampen mellom Superman og General Zod.

Intensiv filming og klipping under de store actionscenene gjør at du sitter og nyter synet av en vellaget actionfilm.

DC har sett hvor stor suksess Marvel har hatt med det utvidede universet og prøver med det å gjøre det samme. De lykkes ikke helt, men de får godkjent. Problemet her er det samme som i Man of Steel: det skjer for mye, selv om spilletiden er på to og en halv time. Hadde det bare vært Batman mot Supermann, og hvordan forholdet de seg imellom utviklet seg, så skulle jeg ikke sagt noe, men det å skulle sette opp til Justice League samtidig i denne filmen og introdusere oss for mange nye karakterer er det som får det til å bli for mye.

Filmen får aldri tid til å puste og vokse, det er bare den ene actionscenen etter den andre. Jeg skjønner at det skal være en action- og superheltfilm, men det å gi filmen tid til å stå på egne ben fungerte veldig fint med Christopher Nolans Batman-trilogi, så hvorfor det ikke skulle gått denne gang vet jeg ikke. I stedet for får vi veldig mye bare kastet mot oss.

Det er derimot hentet inspirasjon fra Nolan med grepet hvor handlingen i filmen er «mørk». Den er også visuelt henimot det melankolske fargespekteret, med mange dystre og actionfylte scener, men allikevel et fantastisk skue for alle som er glad i action.

Zack Snyder er velkjent for sin bruk av effekter. Dette så vi blant annet gode eksempler på i 300 (2006), Watchmen (2009) og tidligere nevnte Man of Steel, så vi kommer ikke utenom en Snyder film uten bruk av mye effekter. Når det kommer en ny superheltfilm så forventes det mye bruk av effekter, spørsmålet er bare om det blir bra eller dårlig. I dette tilfellet er det bra. Følelsen av at du ser en film og ikke en trailer for et dataspill, er der hele tiden. Filmfortellingen har også en alvorspreget dialog, men har sine små morsomme kommentarer her og der, som passer fint inn.

Jeg så filmen i 3D, noe jeg synes var mer ødeleggende enn givende. Det var en veldig visuell fin introduksjon på filmen med bruk av 3D, men etter dette tilførte 3D-effektene ingenting, og var derimot småirriterende til tider.

Selv om vi kjenner noen av karakterene fra Man of Steel blir det fortsatt litt for mange karakterer. Det er litt for mye frem og tilbake mellom litt for mange personer.

«Do you bleed? You will.» Det hører vi Affleck si i traileren. Det er også den råeste setningen han har i filmen. Jeg fikk gåsehud da han sa det. Da det ble annonsert at Ben Affleck (The Town, Argo) skulle spille Batman ble det mye ståhei, men ut i fra de kortene han har fått å spille med så synes jeg han gjør en god jobb. Vi får ingen historie om hvorfor Batman blir Batman, det vet vi allerede fra før, og ut ifra det gjør Affleck en god jobb.

Den som derimot skuffer litt er Henry Cavill som Superman. Personlig liker jeg Cavill, men her føler jeg ikke at han gir så mye. Det han ga som Superman i Man of Steel synes jeg ikke han klarte å bringe tilbake i denne filmen.

Amy Adams (The Fighter, American Hustle) som Lois Lane var også litt skuffende, noe som gjorde at samspillet mellom Lois og Clark Kent alias Superman ble noe tamt til tider.

Jesse Eisenberg (Zombieland, The Social Network) som Lex Luthor startet bra, men dabbet litt av utover i filmen, men alt i alt gjorde Eisenberg er god rolle som skurken Luthor.

Vi blir også introdusert for Wonder Woman, spilt av Gal Gadot (Fast Five, Fast & Furious 6, Furious 7). Det skal bli spennende å få vite mer om hennes karakter i neste års Wonder Woman-film.

Med et godt og intenst soundtrack som satte tonen gjennom hele filmen gjør det at opplevelsen blir litt bedre. Da kommer det ikke som noen overraskelse at det er Hans Zimmer og Junkie XL som står bak. Bare synd Zimmer ikke fikk det like passende og intenst som i The Dark Knight-trilogien.

Alt i alt er dette en film med en høy popcorn-faktor og grei underholdningsverdi. Den er aldri kjedelig, men noe ødeleggende i 3D. Det skal bli spennende å se hvor dette tar veien med Justice Leauge.

Tusen takk til Filmsenteret Charlie i Porsgrunn for presseadgang.