Anmeldelse: Bone Tomahawk

INTERESSANT WESTERN: Bone Tomahawk framstår som en interessant og god westernfilm med en ny sjangervri.

Bone Tomahawk er en visuelt flott westernfilm med gode karakterer og en ny, interessant vri på sjangeren.

Bone Tomahawk er en amerikansk westernfilm skrevet og regissert av nykommeren S. Craig Zahler. På skuespillerfronten byr filmen på stjerner som Kurt Russell, Patrick Wilson, Richard Jenkins og Matthew Fox.

Denne westernfilmen er satt til 1890-tallet, hvor to kriminelle landstrykere som raner og dreper reisende gjør den feilen å vandre inn på en indianerstammes gravsted. Den ene blir drept og den andre klarer å flykte, og dette leder han til den lille landsbyen Bright Hope. Mannen lager trøbbel på en lokal bar, og sheriff Franklin Hunt (Kurt Russell) skyter mannen i benet og setter ham i arresten. Legeassistenten Samantha O’Dwyer (Lili Simmons) får oppgaven å stelle mannens sår, men i løpet av natten blir hun kidnappet av indianerstammen som har fulgt etter mannen. Da blir det til at Samanthas ektemann, Arthur O’Dwyer (Patrick Wilson), sheriffen og hans assistent (Richard Jenkins), samt en fjerde mann, Brooder (Matthew Fox), slår seg sammen og legger ut på oppdraget om å redde henne.

Bone Tomahawk rendyrker westernestetikken med stort fokus på lydbildet, på stillheten, vinden som suser, lyden av føtter som beveger seg i ødemarkslandskapet og gjenklang fra pistolskuddene. Visuelt dyrkes også westernestetikken med leirbål, flotte landskap og tidsriktig bekledning.

I filmens første del er selve reisen fokuset. Det brukes godt med tid på å bygge karakterer og forholdene dem i mellom, og ensemblet gir en interessant dynamikk i gruppen innad. Patrick Wilson gjør en veldig god rolle som ektemannen Arthur, som er desperat etter å få sin kone tilbake. Som den nærmeste pårørende er det han som marsjerer raskest mot målet, men han har også et problem i form av at han har brukket benet. Dermed kan han ikke holde følge med de andre når han begynner å bli sliten av å bruke benet som han egentlig burde holde i ro.

Kurt Russell gjør også en god innsats som sheriffen som føler ansvar for å beskytte sine borgere, og dermed vil gjøre alt i sin makt for å redde de involverte. Hans assistent og nære venn har en lang historie bak seg, og de støtter hverandre til enhver tid, og det er interessant å se alle hentydningene til deres bakgrunn.

Filmens store overraskelse er likevel Matthew Fox (mest kjent fra serien Lost) i sin rolle som Brooder. Brooder er kald, arrogant og nøyaktig. Han er spydig, men risikerer livet sitt for andre. Han er også meget selvsikker, da han uhøytidelig skryter av at han er personen som har drept flest indianere av alle i hele byen. Vi får mer innsikt i karakteren hans i løpet av reisen, og får forståelse for hvorfor han oppfører seg slik han gjør.

Under reisen og leirbålpraten får gruppen en fin dynamikk, hvor sheriffassistenten er pratsom og livlig, Brooder er spydig og ofte går på sheriffassistentens nerver mens sheriffen og Arthur er mest opptatt av å tenke på reisens mål.

Bone Tomahawk er en stygg og brutal film, og er ikke for de med lav toleranse for voldsskildringer. Filmen gjør et interessant grep i at indianerstammen som har kidnappet Samantha ikke er av den sorten vi vanligvis ser i westernfilmen: denne stammen er ekstremt primitiv og de er kannibaler. Derfor blir ikke dette en normal cowboy-mot-indianere-fortelling, men en fortelling om cowboyer mot demoniske kannibaler.

Når gruppen begynner å nærme seg målet, og farene truer mer og mer, begynner filmen å endre uttrykket sitt fra western til en mer skrekk-aktig estetikk. Dette grepet er veldig vellykket. Filmen tar en veldig voldelig vending, og skildringene som finner sted er virkelig brutale og kan være vanskelige å se på. Det er likevel veldig interessant å se denne uortodokse sammensmeltingen av western med kroppslig og brutal terror.

Stor takk til Trondheim kino for presseadgang.