Anmeldelse: Børning 2

GOD PUBLIKUMSOPPLEVELSE: KINOMAGASINETs anmelder ga Børning 2 terningkast fire og tror dette er en film som publikum vil kose seg med på kino.

Børning 2 har et slappere manuskript enn sin forgjenger, men likevel er det klampen i bånn med iøynefallende bilscener på snøføre, og spenningen holdes oppe gjennom hele filmen.

Børning 2 starter med å oppsummere sin forgjenger, Børning (2014), og dette er et godt trekk, som mange filmserier ikke prioriterer, for for de som ikke har sett Børning siden den gikk på kino i 2014 kan mye være fjernt i minne.

Regissør Hallvard Bræin har fått med seg enda flere på laget denne gangen, og det er mange velkjente fjes og navn som møter oss i Børning 2. Tidvis føles noen av birollene mer som kjendiskuriositeter enn skuespillere, men jevnt over er det grei skuring, og jeg dveler ikke lenge ved birollene da de mest sentrale skuespillerne oppvarter publikum med gode prestasjoner.

Særlig noen av birollene lider under et manuskript med litt for mye fjas og tull. Stig Frode Henriksens karakter, som er Roys kollega på bensinstasjonen, blir en karakter som ikke får de helt slagkraftige replikkene å by på. Helhetlig sett stiller Børning 2 med et svakere og mer dvaskt manus enn sin forgjenger. Det blir dessverre lengre mellom kruttsalvene enn i Børning, og røyklukta fordufter raskt, men enkelte sleivspark sitter som en kule. En som treffer blink nesten hver gang han åpner munnen er Otto Jespersen, i rollen som Nybakken, og man kan ikke annet enn å le.

Mye av stemningen og det vi alle likte i Børning er så absolutt tilstede også i Børning 2. Den lekre blandingen av Need for Speed og Fast & Furious, riktignok satt til en norsk kontekst, lever videre både i musikk og stil forøvrig. I tillegg er det noen scener som også får meg til å tenke på Footloose. Begge Børning-filmene skildrer et miljø preget av vennskap og samhold, men også rivalisering, og enten man er bilinteressert eller ikke er dette noe som gjenkjennelig.

Roy (Anders Baasmo Christiansen) sin datter, Nina (Ida Husøy) har naturlig nok også blitt to år eldre, og dette er kledelig for filmens handling. Også Roy får føle på datterens overgang mot de voksnes rekker. Hans formaninger til Nina og kjæresten Charlie (Jonas Hoff Oftebro) minner nemlig mye om de formaningene som Roy fikk av Ninas mormor da han fremdeles var sammen med Ninas mamma. Roy blir plutselig satt på motsatt side som han selv pleier å stå på da Nina og Charlie skal delta i billøp. Historien gjentar seg også da Ninas mamma, Ingrid (Marie Blokhus), igjen må sitte på med Roy i en rasende fart i mustangen Lillegul. Lignende fellesnevnere er det også flere av, og dette er passende i filmen.

Fotograf Askild Edvardsen beviser nok en gang hva han er god for. Han var fotograf også i Børning, og klarer på godt vis å kombinere intime nærbilder og fartsfylte bilscener. Nettopp actionsekvensene med bil er tidvis enda mer spektakulære enn i eneren, og det nordiske vinterføret er med på å skape grunnlaget for mye av dette. Å spille inn i en bilfilm på snøføre er nyskapende, det bør kunne vekke interesse utenfor Norges grenser, og det er med på å skape en enda større fare enn det fart og ville stunts allerede gjør. Også klipper Per-Erik (Perry) Eriksen skal ha en del av æren for filmens fartsfylte framtoning, for her går det virkelig unna, og dette er stilig! Når billøpet forflytter seg fra vei til is blir dramatikken og spenningen enda større, og én av filmens mest spektakulære scener er da bilene én etter én sneier baugen på en ferge for å unngå å havne i vannet.

Selv om det er en god del musikk i Børning 2, kunne jeg tenkt meg enda mer, og da tenker jeg særlig på populærmusikk. Filmens offisielle sang, Perfekt Normal, er CC Cowboys sin låt, og det er nettopp slik musikk jeg gjerne ville ha hørt enda mer av, for tøff musikk som dette er svært passende til skrensende biler på landeveien.

Vi som seere får ikke følge politiets jakt på sjåførene parallelt med deltakerne i løpet før et godt stykke ut i filmen, men likevel gjør Henrik Mestad en rolle som er verdt å merke seg som politimannen Philip Mørk også denne gangen. Mestad holder nok snart på å tygge kjeven ut av ledd, grunnet Mørks tyggegummi-vane, og dette er et godt gjennomført karaktertrekk med en humoristisk undertone. Underholdende er det også når Mørk er på en kongress med svenske politikolleger, og oversetter seg selv fra norsk til svensk til stadighet i kjent Skavlan-stil.

Mesteparten av det jeg likte med Børning er også med i denne filmen. Alt i alt er Børning 2 en film som går særdeles lite på tomgang, og som innehar enda mer oppsiktsvekkende bilscener enn sin forgjenger. Vi vet aldri helt hva som skjuler seg bak neste sving, og derfor blir det heller aldri kjedelig.

Stor takk til Hamar kino for presseadgang.