Anmeldelse: Brødre

KINOMAGASINETs anmelder likte denne dokumentarfilmen, og gir den terningkast fem.

Kan en dokumentarfilm om to ordinære brødre fenge? Det stilte undertegnede seg tvilende til i forkant, men det gjør den. Brødre har blitt en fin og gjenkjennelig oppvekstskildring som klarer å engasjere.

Dokumentarfilmskaperen Aslaug Holm har fulgt sine sønner med kameraet i over åtte år for å lage sin nyeste dokumentarfilm Brødre.

Nå er resultatet klart, og hvordan mange år med trivialiteter og søskenkjærlighet har skapt en så stor film er nokså unikt.

Brødre er på alle måter en flott film med barndom som et sentralt tema. Forholdet mellom storebror Markus og lillebror Lukas kommer fram på en god måte, og på et nesten forunderlig vis klarer Aslaug Holm å få meg interessert og nysgjerrig.

For det er ingen enkel jobb å skape driv og spenning i en film om sine egne sønner, men det har Holm klart. Mange fryktet nok at vi skulle få se en hjemmesnekra familievideo i kinosalen denne gangen, men slik blir det gudskjelov ikke. Brødre er så mye mer…

Gjenkjenneligheten i filmen er stor, og jeg tror alle som selv har søsken eller som har vært tilskuer til andres søskenforhold, vil kjenne igjen dette. Vi har storebror Markus som vil være guide for Lukas på hans første skoledag, og vi har lillebror Lukas som gjerne vil gjøre like mange armhevinger som Markus.

Aslaug Holm har grepet tak i små ting som guttene gjør eller sier, som forteller utrolig mye. Selv om hun på alle måter er subjektiv i forhold til personene hun her portretterer, framstår hun som en objektiv part, slik at filmen får et objektivt uttrykk. Her har ikke Aslaug klippet bort eller retusjert råmaterialet for å skape et glansbilde av sine egne sønner. Hun bare forteller historien, akkurat sånn den var.

Da Holm filmer virker det som om hun iakttar mer enn hun deltar, og nettopp på denne måten blir det profesjonelt, og hun fungerer som en bro mellom publikum og sønnene. Også kameraarbeidet er nokså godt, og flere av filmens bilder er kreative og poetiske. Noe skjørhet og poesi kommer også fram via god filmmusikk.

I tillegg til å være oppvekstskildring som tar for seg alle deler av barndommen og oppveksten, er Brødre også en film som tar for seg mange av livet store spørsmål. Via voiceover på filmklippene kommer brødrenes tanker om liv, død, alder, tid, drømmer også videre fram. Barn har en egen evne til å snakke åpent og uredd om de store tingene i livet, og er kanskje de som best klarer å sette ord på eksistensielle emner.

I 2014 vakte Richard Linklaters film Boyhood stor oppsikt som et ekstraordinært prosjekt hvor Linklater utførte opptakene i løpet av en periode på tolv år med de samme skuespillerne. På den måten fikk vi se den naturlig utviklingen hos karakterene ettersom årene gikk. Nettopp dette vitner vel om tørsten etter noe nytt innen filmverdenen. Ved å fjerne jåleri og hjelpemidler og heller vise noe med stor ærlighet fikk Linklater til noe spesielt.

Noe av den samme gløden finnes i Aslaug Holm sitt prosjekt, men ekstra spesielt blir dette i og med at det er en dokumentar. Brorskapet som skildres har med alle ingredienser som trengs. Samarbeid, vennskap, konkurranse, sammenligning, krangling og uenigheter – både kjærlighet og hat.

Karl Ove Knausgård har skrevet om alt fra bleiebytting til familiefeider i sitt seksbindsverk Min Kamp. Nå har Aslaug Holm gitt ut en bit av sitt privatliv, og kanskje mest av alt: sønnene sitt privatliv. Hvor ålreit Holms prosjekt er psykologisk for sønnene som portretteres har nylig blitt diskutert i media. Dette kan ikke jeg uttale meg om, men rent kunstnerisk er Holms film interessant og god.

I denne filmen har Aslaug Holm drept alle illusjoner på en kjærlig og varsom måte – og det er ment i all positiv forstand.

Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.