Anmeldelse: Crooked House (Blu-ray Disc)

Glenn Close som Lady Edith de Haviland – en av nøkkelrollene i Crooked House.

Både skuespillere og historien innfrir i Agatha Christie-filmatiseringen av Crooked House.

Dette er en bok av en britiske forfatterlegenden fra 1949 som aldri er blitt filmatisert før nå.

Jeg ble svært opprømt da jeg fikk Crooked House tilsendt fra distributøren.

Jeg hadde akkurat sett Murder on the Orient Express (2017), som jeg igjen hadde ladet opp til med å se 1974-filmutgaven av samme bok.

I skikkelig krimmodus, med andre ord, og da var det en gledelig overraskelse å se en ny Agatha Christie-film.

Dette er jo litt gammeldagse historier i moderne tid.

Men gode historier går aldri av moten, og Crooked House har sannelig sin dose av det meste som er morsomt å se:

snobbete, rike briter på et gods i ferd med å bli innhentet av modernitet, rock’n roll og Scotland Yard.

Helt utenkelig i dag at en privatdetektiv får undersøke huset og intervjue beboerne før politiet, men det får altså Detective Charles Hayward (med tillatelse fra Scotland Yard).

En kar som vet en ting eller to om 1900-tallets britiske aristokrati og står bak serien Downton Abbey, Julian Fellowes, er mannen som har opparbeidet romanen til filmmanus.

Jeg synes han lykkes godt i å få frem både samfunnsendringer og den evige menneskelige psyke.

Maximilian Paul Diarmuid «Max» Irons fungerer bra i hovedrollen som Charles Hayward, og kjemien mellom ham og Stefanie Martini som Sophia Leonides er upåklagelig.

Mye av moroa med å se en krimthriller er jo å gjette hvem som er morderen, og her er det mange kandidater, spilt av solide skuespillere.

Jeg slutter aldri å la meg imponere av amerikanere som prater kav britisk uten aksent, og her trer selveste Glenn Close frem – og Gillian Anderson vet vi fra før av kan snakke urbritisk. Christina Hendricks, kjent fra Mad Men, er sitt sedvanlige sexy, brystfagre vesen, og spiller en av de hovedmistenkte – avdødes trofékone fra nattklubben i Las Vegas.

Glenn Close er forresten alldeles fabelaktig i denne filmen!

Gode, gamle Terence Stamp er også med, som Chief Inspector Taverner, og Julian Sands – noen som husker ham?

Filmen har svært bra kostyme- og nettdesign, og selve huset er selvsagt en «karakter», dog er det flere hus i virkeligheten, røpes det i en av dokumentarene.

Franske Gilles Paquet-Brenner er regissør. Han har gått til oppgaven med grundighet og leverer etter min mening et fullt godkjent mordmysterium, som også tilfredsstiller rent kinematografisk, med flotte, visuelle sveip over huset med alle de slemme menneskene.

Jeg gir denne en solid firer!