Anmeldelse: Deadpool

Deadpool slår an hos vår anmelder, som flesker til med en femmer!

Det finnes nok av superheltfilmer fra før av, men Deadpool er ikke en helt, er han vel! Han er selveste definisjonen på hva det vil si å være antihelt og den mest ukonvensjonelle av dem alle. Han er bare helt rå!

Karakteren Wade Wilson/Deadpool (Ryan Reynolds) er ikke helt ukjent og har tidligere såvidt vært presentert i X-Men Origins: Wolverine. Men dette er en annen tolkning.

Wade WIlson treffer på stripper Vanessa (Morena Baccarin) og et vilt forhold innledes. Senere får Wade brått beskjed om at han har uhelbredelig kreft. I et desperat forsøk på å kvitte seg med sykdommen blir han med i et farlig eksperiment som muterer genene hans slik at han kan få leve lengre. Men forsøket går ikke akkurat som planlagt. Ikke bare får han selvhelbredende krefter, men også en ugjenkjennelig kropp, sinn og ansikt.

Ryan Reynolds er ikke helt ukjent i Marvel-Universet og i helterollen. Hans karakter og ikke helt vellykkede rolle i The Green Lantern blir gjort narr av i Deadpool-filmen. Det er bare en av mange referanser som blir brukt i det som nesten må karakteriseres som en metafilm. Her spøkes det med alt og alle og hovedkarakteren er pinlig selvbevisst på at han opptrer i en film, noe vi publikummere blir minnet om støtt og stadig.

Reynold gjør en fantastisk rolle i denne filmen som Wade og han er utrolig som Deadpool. Filmselskapet har flittig brukt sosiale medier som Twitter og Facebook til å promotere og legge ut små hint angående filmen. Jeg vil nesten påstå dette er hans beste rolletolkning frem til nå.

Ed Skrein (Transporter Refueled, Game of Thrones) spiller skurken Ajax, akkurat som oppvasksprayen, blekner i forhold til mange andre skurker innen sjangeren og for ikke helt utformet seg i filmen. Men han utgjør allikevel en grei tolkning av sin karakter. Savnet etter en skikkelig badass skurk er der uansett…

Tim Miller har gjort en formidabel arbeid i dene filmen og skal ha all ære ettersom det også er hans regidebut. Er det noe superheltfilmer – noe Deadpool absolutt ikke er, en superhelt – trenger er det noe nytt og spennende vri innenfor en allerede altfor velkjent sjanger. Det har både regissøren og filmfolket virkelig fått til med Ryan Reynolds i spissen. Det har blitt bevist en god adapsjon ut i fra tegneseriene og universet til Marvel.

Deadpool er en film fylt med humor, blod og god dose underholdning! Antall «onelinere» er uten sidestykke og har kanskje satt en verdensrekord. På rekke og rad sitter humoren og dialogen ilag med det som skjer i filmen så godt satt sammen som velsmurt maskineri på høygir. Referansene til popkulturen som bl.a. Sinead O’Connor og Taken-trilogien, bare for å nevne noen er ypperlig plassert. Her er også herlige 80-tallsreferanser for de noe eldre i salen.

Det er mer vold og blodfylte sekvenser i forhold til standarden fra tidligere Marvel/Fox-filmer. Noen kan kanskje bli lettere sjokkert av dette, men det er en filmatisering av Deadpool vi snakker om og der skal det ikke spares på noe som helst – Aller helst!

Musikken og selveste introen er og veldig godt utført. Standarden blir satt allerede fra begynnelsen av og derfra blir det en berg og dalbane av underholdning. Deadpool har til og med en egen kul raplåt dedikert til filmen, Deadpool rap, utført av Teamheadkick!

Deadpool anbefales så absolutt og vil garantert bli godt tatt imot av både gamle kinogjengere og et ungt publikum.

Tips: nyt gjerne kinomørket til siste slutt. Der dukker det opp en morsom godbit!

Takk til Fredrikstad kino for presseadgang.