Anmeldelse: Defending Jacob (VOD, Apple TV+)

Defending Jacob er en karakterdrevet thriller-serie som evner å engasjere på flere punkter, men som også faller igjennom flere steder.

Skuespillerne klarer å skape gode prestasjoner, men når det kommer til de mellommenneskelige relasjonene, som er essensielt i en historie som dette, føler jeg det mangler en hel del.

Det ligger (i skrivende stund) tre episoder ute og denne anmeldelsen er basert på disse.

De resterende episodene slippes én etter én, de kommende ukene. Det er totalt åtte episoder på omtrentlig 50 minutter pr. episode i serien Defending Jacob.

Serien er basert på en bok skrevet av William Landay. Mini-serien er regissert av den Oscar-nominerte norske regissøren Morten Tyldum, som blant annet har regissert Passenger fra 2016 og The Imitation Game fra 2014. Jeg personlig fikk øynene opp for Tyldum da jeg som ungdom så spillefilmdebuten hans, Buddy (2003), dramakomedien som vant han prisen for beste norske kinofilm under Amandaprisen i 2004.

Det er tydelig at serien rent regi-messig er i svært gode hender. Defending Jacob er stilsikker og oser av kvalitet. Musikken er «on point». Selv om intro-musikken minner veldig om Blood Theme fra Dexter (2006-2013), så legger den til rette for en behagelig opplevelse.

Stemningen er der den skal være, men samtidig som jeg liker seriens visuelle fremtoning, så plager det meg også en del at ting blir for rent, kall det gjerne sterilt. For eksempel er skjegget til Chris Evans alltid velstelt, og det til tross for at verden rundt ham raser.

Dette er noe jeg opplever at spesielt amerikanske serier ofte faller for. Jeg mener, se det i kontrast med hvordan engelske serier ofte klarer å skape en mer luguber, kall det skitten atmosfære, som ofte skaper en dypere troverdighet i historien. Det blir rett og slett mer realistisk. Jeg mener: hvem orker å stusse skjegget når all mulig jævelskap tar alt fokus.

Historien omhandler Andy Barber, spilt av Chris Evans. Han er tilsynelatende en trygg familiefar med jobb som nestkommanderende hos statsadvokaten. En dag snus hele tilværelsen til den fredfulle lille byen hvor han bor, opp ned, da liket til en fjortenåring, drept med kniv, blir funnet i en park like ved skolen. Andy leder etterforskningen, men det stilles tidlig spørsmål om han er for personlig involvert og burde regnes som inhabil da det viser seg at sønnen Jacob gikk i samme klasse som den avdøde. Jacob spilles av Jaeden Martell, kjent fra filmer som Knives Out, 2019 og nyinnspillingen av IT-filmene.

[Spoiler alert:]

Andy nekter likefullt å slippe saken og fortsetter å lede etterforskningen. Så tar historien en drastisk vending da det dukker opp bevis og spor som leder i retning av at sønnen Jacob kan være en mulig mistenkt. Og det er her historien for alvor begynner. Denne vendingen er interessant og den gjør at jeg ønsker å komme til bunns i saken. Jeg blir rett og sletten lysten på å se mer.

Jeg synes samtidig at det er vanskelig å sette terningkast basert på de tre episodene jeg har sett. For jeg ønsker å anbefale serien, men jeg vet ikke helt hvorfor. La meg forklare. Historien fenger meg, jeg blir revet med og jeg ønsker å vite hva som er sannheten. For ettersom bevisene mot Jacob rulles opp, blir vi også presentert for andre mulige mistenkte.

Dette fører til at vi hele veien blir usikre på om det faktisk kan være Jacob som er morderen. Eller om han har blitt offer for en rykteflom blandet med noen uheldige spor, om han er uskyldig, som leder til han. Dette er spennende, men samtidig opplever jeg også serien som noe innholdsløs. Lange partier som gir veldig lite, men der igjen partier som gir meg gåsehud og setter i gang tankene. Jeg vil vite hva som skjedde.

Det er også spennende å se hvordan ting fra fortiden kan endre vår oppfattelse av samtiden. For ettersom historien rulles opp får vi innblikk i tvilsomme hendelser fra fortiden som ikke fungerer til Jacobs fordel. Det settes også spørsmålstegn ved menneskets troverdighet, fordi vi tydelig ser at fortiden endres utifra perspektivet og at mennesker har forskjellige oppfattelse av hva som har skjedd. Som situasjoner moren ser på som oppsiktsvekkende, men hvor faren avskjærer de som bagateller. Moren, Laurie Barber, spilles av Michelle Dockery (Downton Abbey).

Defending Jacob er langt i fra kjedelig. Den har en god historie og en tydelig oppbygging. Jeg «binga» de tre episodene som ligger ute på en kveld og jeg skal definitivt se resten.

Så i mylderet av TV-serier du burde se, så vil jeg nok ikke umiddelbart nevne denne serien høyt på en generell-liste, men som en krimserie (noe den også er) vil jeg definitivt anbefale den.