Anmeldelse: Den største forbrytelsen (VOD)

I et år som hjemsøkte kinoene i Norge kom kanskje en av Norges viktigste filmer, Den største forbrytelsen.

Dette er norsk drama basert på sanne hendelser, med manus utviklet etter Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen – ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust».

Filmen sentrerer seg i stor del rundt familien Braude. Tre brødre, Charles (Jakob Oftebro), Harry (Carl Martin Eggesbø) og Isak (Eilif Hartwig), moren Sara (Pia Halvorsen) og faren Benzel (Michalis Koutsogiannakis). Det var også en søster til guttene, Helene (Silje Storstein), men hun flyktet til Sverige og har dermed ikke samme fokuset.

Familien Braude har etablert seg godt i Norge og lever gode liv, til tross for foreldrenes flukt fra Litauen som drev de til Norge. Benzel har en etablert kjøttbutikk og Charles gjør det bra som bokser med sterk popularitet i nærmiljøet. Det er en vakker idyll som raskt skal blekne mot historiens realisme.

Det var 9. april i 1940 at Norge ble invadert av tyskere. Det tok kort tid før statspolitiet begynte å registrere og kartlegge jøder. Veien videre var at alle jødiske menn over 15 år skulle hentes og kjøres til Berg interneringsleir, og kort tid etter ble jødiske kvinner, barn og eldre samlet med mål for deportering.

Vi kjenner alle historien, har lært om dette i skolen og sett bildene. Allikevel trenger vi filmer som Den den største forbrytelsen for å holde klart i mente den norske historien under krigen. For fokuset har sjeldent vært på jødene i Norge, men generelt på okkupasjonen. Filmen bringer en viktig historisk arv frem og minner oss på at jødeutryddelsen også foregikk der vi nå vokser opp i dag.

Her i Hønefoss, hvor denne skribenten bor, kom en historie frem rundt kinolanseringen julen 2020 av denne filmen. En lignende bok som Michelets har skrevet finnes om en lokal familie her. Boken heter «Gitels bok», skrevet av Anne Gro Christensen og handler om familien Schraff. Forfatteren har en personlig begrunnelse for å følge historien og jeg lærte mye om den lokale familien her, samt at det gjorde at jeg kjente ekstra nært da Den største forbrytelsen først ble sett. Historiene er nesten identiske, noe som også styrker filmens realisme og opplevelse for meg.

For meg er dette en særdeles sterk norsk film. Som historisk film er den ikke uten sine utfordringer, men for meg er det formidlingen av det personlige som bringer filmen til toppnivå.

Jakob Oftebro utvikler seg stadig som en solid norsk skuespiller og gjør ingen feil i denne filmen. Han er en engasjerende karakter som mange kan kjenne seg igjen i. Mens karakteren til Oftebro, Charles, ønsker å sloss seg ut av denne krisen, er faren Benzel kontrasten og sterk på en annen måte. Koutsogiannakis spiller en sterk familiefar som vet hva som kommer. Han vet håpet ligger i å gjøre som man blir fortalt og at det å sloss ikke vil føre noen vei. Det er en sorg i Koutsogiannakis tolkning fordi vi som publikum vet at uavhengig av hva de gjør er deres skjebne skrevet i stein.

Jeg vil også fremheve moren, spilt av Halvorsen. Hun fremstår tidlig som litt passiv, som kvinner flest på den tiden, men ettersom hun blir alene har hun noen gode stikk. Hun gjemmer sine mest verdifulle saker, hun er klar for å rømme, hun ofrer seg for andre og hun har en sår styrke som treffer blink i det emosjonelle. Hun som oss forstår akkurat hvilken vei det går og hun forstår det tidlig. Det virker som om hun sitter nærmest pyntet og klar for en dødsdom og dette er en scene mer emosjonell enn filmens avslutning.

Den største forbrytelsen er som nevnt en utrolig viktig film. Det er en film som burde jobbes med i fremtidige skoleprosjekter om andre verdenskrig, og unge trenger å knytte denne historien mot fjes og navn fra deres eget lokalmiljø.

Det er også mye man kan snakke om med denne filmen og det er rett og slett ikke nok plass i en anmeldelse. Det er dog viktig å nevne de norske politistyrkene som arbeidet med det tyske militæret. Man får en real avsmak for de norske som hadde sentrale roller i jødeutryddelse. Dette er muligens en side man kanskje ønsker det skulle vært gått mer i dybden på, men samtidig er det ikke uendelig plass i en film.

Den største forbrytelsen er en film som anbefales på det sterkeste og valget falt derfor på terningkast seks.