Anmeldelse: Doctor Strange

NY I MARVEL-UNIVERSET: Doctor Strange (Benedict Cumberbatch) er en ny karakter på kinolerretet.

Doctor Strange er nok et bidrag til det stadig ekspanderende Marvel-universet, og tråkker i de samme fotsporene som sjangerens øvrige filmer.

Marvel Comics store filmatiske univers består nå som kjent av en rekke superhelter som Iron Man, Captain America, Thor og flere.

I Doctor Strange spiller en rekke berømte skuespillere som Benedict Cumberbatch, Tilda Swinton, Chiwetel Ejiofor, Rachel McAdams og Mads Mikkelsen, og filmen er regissert av Scott Derrickson.

Doctor Strange er fortellingen om Stephen Strange (Benedict Cumberbatch) som er en av de aller beste kirurgene i verden. Han er arrogant og gjør narr av sine medarbeidere, men er vanvittig smart, og har et godt rykte på seg i jobben. Da en bilulykke gir Stephen Strange permanente skader i hendene kan han ikke lenger arbeide i den presisjonsfylte jobben som kirurg.

Hans venn, og tidligere kjæreste, Christine Palmer (Rachel McAdams) forsøker å hjelpe Strange og oppmuntrer ham til å omstille seg til et nytt liv. Men Strange er besatt av tanken på å helbrede hendene sine. Slik møter Strange en verden fylt av magiske krefter.

Doctor Strange oppleves som en brikke i et større puslespill, og dette er med på å gi filmen et tydelig rotfeste i det etterhvert storslagne Marvel-universet.

Filmen tråkker for det meste i de samme sporene som de lignende filmene; en karakter som er brilliant, arrogant, men har morsomme kvaliteter presenteres raskt. Deretter blir hans verden snudd på hodet og vår helt oppdager krefter han ikke tidligere kunne forestille seg. Selvfølgelig blir han raskt en mester av disse kreftene og tar på seg oppgaven med å redde verden fra stadig nye skurker.

Benedict Cumberbatch gjør unektelig en god rolle som Doktor Stephen Strange og er filmens høydepunkt. Han er sjarmerende, morsom, intelligent og litt frustrerende på samme tid. Dessverre skuffer manuset med billige vitser, kjedelig eksposisjon og lite innsikt i karakterene. Regissør Scott Derrickson kjører på med insisterende og kul musikk og overtydelige følelsesmarkører.

En fantastisk skuespillerinne som Tilda Swinton blir redusert til å stå i ro mens hun forklarer handlingen for Strange (og publikum), mens en annen fantastisk skuespiller, som Mads Mikkelsen, får lite å bryne seg på i rollen som filmens skurk. Vel, der har vi neppe røpt for mye, for mye kan også sees i filmens trailer.

Tempelets bibliotekar, Wong (Benedict Wong), står for den beste komikken i filmen, men de fleste karakterene blir for endimensjonale og dermed blir det vanskelig å bry seg om hva som skjer.

Filmen byr på haugevis med imponerende datagrafikk og noen spesialeffekter er blant det beste som er presentert i Marvel-universet så langt. Spesielt fascinerende er det hvordan filmskaperne bruker noen av nøkkelscenene fra Inception som inspirasjon, hvor et bybilde blir manipulert til å brette seg over seg selv, og bygger videre på dette.

I Doctor Strange er ingenting umulig, og det er riktig så imponerende hvordan filmskaperne ved bruk av det beste innenfor filmeffekter leker seg med bilder av New York og manipulerer det rundt i alle mulige retninger.

Da er det spesielt skuffende at karakterenes bevegelser i disse manipulasjonene av rom og tid likevel føles så vektløse. Dette resulterer i at det er vanskelig å leve seg inn i farene karakterene befinner seg i, ettersom det uansett føles så kunstig.