Anmeldelse: Dunkirk (4K Ultra HD Blu-ray)

Dunkirk som 4K UHD-utgivelse fortjener terningkast seks, mener vår anmelder.

Dunkirk er Christopher Nolans tiende spillefilm og hans aller første langfilm basert på historiske hendelser. At den britiske regissøren skulle velge akkurat hendelsene ved den franske byen Dunkirk, er ikke tilfeldig. Det var et av de aller viktigste vendepunktene under andre verdenskrig.

Filmen:

Om du er en «Nolanist» eller ei (fans av Nolan-brødrene), vil du elske denne filmen. Den er på mange måter annerledes enn de ni foregående spillefilmene deres, men bærer med seg alle særtrekkene vi elsker. Du bør likevel ikke forvente en klassisk krigsfilm som Saving Private Ryan eller Pearl Harbor.

Dunkirk handler ikke om hvordan de allierte banket tyskerne; den handler om hvordan en slagen hær overlevde en dødsfelle, gjennomførte en spektakulær evakuering og forvandlet verdenshistorien for alltid.

Filmatisk er Dunkirk en slepen diamant, bearbeidet og polert til den skinner som solen. Alt henger sammen: Som jord, hav og himmel – er det en perfekt symmetri mellom lyd, klipping og tempo. Jeg vil si litt om hver av delene, deretter snakke om utgivelsen i seg selv.

Jeg har sett film siden jeg var liten guttunge, først via TV-sendinger, deretter på VHS, DVD, Blu-ray, Blu-ray 3D og nå på 4K UHD som godt voksen. Jeg har ifølge IMDb – hvor jeg rater alle filmene – sett rundt to og et halvt tusen titler. Derfor er det sjelden en film får meg til å holde pusten, le og gråte, eller bare sitte der og glo som hypnotisert frem til rulleteksten plutselig dukker opp.

Dunkirk er en slik film. Den tar tak i deg fra første scene, der unggutten Tommy (spilt av Fionn Whitehead) nærmest snubler inn fra byen Dunkirk, etter at tyske styrker har utradert hele troppen hans, og ut på stranden, hvor lange kolonner av soldater står tålmodig og venter på redningen. Derfra starter en reise, som et lokomotiv der «gasspedalen» har hengt seg opp, og det bare går raskere og raskere, helt frem til den klimatiske slutten. Underveis prøver man desperat å få med seg alle detaljene, og det bare er umulig, selv på en 65-tommers 4K-TV. Jeg så filmen to ganger før jeg skrev denne anmeldelsen. Deretter så jeg alt bonusmaterialet.

La meg bare få sagt det først som sist: Det lages ikke film på denne måten lenger. Man er enten gal eller et geni (eller begge deler) hvis man insisterer på å lage en spillefilm om en slik enorm hendelse uten å bruke datagrafikk, eller i det minste bygge opp et sett inne på et filmstudio. Men nei, Christopher Nolan brukte ekte krigsskip på åpent hav, med ekte krigsfly tordnende over den faktiske stranden hvor alt skjedde for snart åtti år siden! Og ikke nok med det, men han ville også filme det hele med digre IMAX-kameraer.

I denne filmen er det tre handlingstråder eller POV-er («point-of-views» – synsvinkler) som flettes sammen til å fortelle historien: Land, sjø og luft. Det høres enkelt ut, men de tre historiene foregår ikke nøyaktig samtidig. De har hver sin tidslinje.

Land (7 dager): Det meste av handlingen her foregår på og i nærheten av en molo som strekker seg ut fra stranden og til dypt vann. Det er her, og bare her, at de store fartøyene kan legge til. To unge soldater møtes på stranden og bestemmer seg for å unnslippe Dunkirk, koste hva det koste vil. De plukker opp en båre, «låner» er såret soldat, og prøver på den måten å snike seg med et hospitalskip som ligger ved moloen. (Dette skipet er faktisk norsk.) Det går selvsagt ikke som planlagt, og de må finne en annen fluktvei.

Sjø (1 dag): Segmentet handler om lystyachten Moonstone og hennes mannskap, en gammel mann og to unge gutter, som kjemper seg over Den engelske kanal for å redde britiske soldater fanget der. Mye av handlingen foregår på denne yachten, og den blir på en måte filmens hjørnestein.

Luft (1 time): En Spitfire har bare drivstoff til en time i luften, og dermed er luftsegmentet det korteste. Tom Hardy spiller en av tre piloter. De er blant heltene i filmen.

Til tross for at de tre POV-ene har ulik varighet, fra kun én time til en hel uke, klarer Nolan å flette sammen historien på en overbevisende måte. Det klippes raskt mellom de tre trådene, og utrolig nok er det ingenting som skurrer.

Klimakset kommer selvsagt når de tre POV-ene møtes og filmen nærmer seg en konklusjon. Måten det er klippet på, kameravinklene, og selvsagt også lydsporet, gjør det hele til en storartet opplevelse.

Man trenger heller ikke være ekspert på andre verdenskrig for å relatere til det som skjer; det handler stort sett om mennesker som samarbeider og klarer å dra det hele i land mot vanvittige odds.

Så får heller de som er kritiske til filmen påpeke at regissøren har ignorert store deler av historien og at rollefigurene er todimensjonale. Jeg synes det er en urimelig analyse. Ingen spillefilm kan ta hensyn til alle sidene ved en slik konflikt. Ikke uten å bli ti timer lang og uhorvelig kjedelig. Og rollefigurene synes jeg har dybde og karakter nok til å fortelle denne historien. Det er ikke alltid nødvendig med eksposisjon. Noen ganger holder det å kaste seg rett inn i handlingen. For å sitere Alex Rosén: Det funker for meg!

Bildekvalitet:

Dunkirk er Nolans første film skutt hovedsakelig med IMAX-kameraer, og derfor er det også en av de beste utgivelsene på formatet. Man kan omtrent telle sandkornene på stranden og se hver eneste rynke i ansiktet på Kenneth Branagh, som for øvrig spiller høyeste befal blant britiske styrker til stede. Filmen veksler mellom 1,78:1-ratio (70 mm IMAX) og 2,20:1-ratio (65 mm), og 70 mm vinner selvsagt kampen om best bilde. 65 mm er fortsatt mye bedre enn 35 mm, men man vil se at bildet er en anelse mørkere enn på IMAX-opptakene. Fargene er også noe nedtonet i Dunkirk, og det er nok mer på grunn av den generelle «looken» regissøren ønsket og ikke på grunn av «dårlig» HDR. Filmen får derfor full score på bildekvalitet.

Lyd:

Har du allerede sett Dunkirk? La du merke til tikkelyden som varte gjennom hele filmen og ikke stoppet før helt på slutten? Det er et opptak av regissørens armbåndsur, samplet og avspilt gjennom en synthesizer til lyden noen ganger ikke er gjenkjennelig. Tikkingen blir plukket opp i underbevisstheten og slått sammen med et lydspor som verken har en begynnelse eller en slutt, modifisert av en såkalt Shepard-tone, som skaper illusjonen av at alt går raskere og raskere. Meget effektivt! Lydsporet for øvrig er meget bra, og musikken av Hans Zimmer er glimrende som alltid. Dessverre er det ikke Dolby Atmos, men «bare» DTS-HD Master Audio 5.1. Produksjonen leverer likevel varene så godt at jeg gir lyden karakter 5.

Bonus + selve utgivelsen:

På samme måte som Interstellar og Inception, leveres Dunkirk i et svart Amaray-cover med tre discer, og utgivelsen er merket 4K Ultra HD + Blu-ray. Disc 1 er filmen i 4K UHD uten noe bonus. Disc 2 er filmen på Blu-ray, også uten ekstramateriale. Disc 3 er en Blu-ray Disc med en nesten to timers dokumentar (om Dunkirk) i standard 1080p. Dokumentaren er delt inn i fem deler: Creation, Land, Air, Sea og Conclusion. De fem delene skaper sammen et interessant bilde av hvordan filmen ble laget og hvordan Christopher Nolan jobber. Veldig mye interessant informasjon om ulike filmteknikker og hvordan de kunne filme med de ulike flyene oppe i luften. Én dokumentar er ikke spesielt mye ekstramateriale for en film som denne, men den er delt opp i mange ulike tema, og er svært dekkende for produksjonen av filmen, så jeg vil likevel gi karakter 5.

Konklusjon:

Inception og The Prestige er nok fortsatt mine to favoritter blant filmene til Christopher Nolan, men jeg må medgi at Dunkirk kommer svært høyt opp, også blant krigsfilmer generelt. Den er fantastisk fortalt med høyest mulig bildekvalitet på det beste videoformatet. Den er hovedsakelig skutt i 70 mm IMAX, og VFX (spesialeffektene) er rendret i opp til 6,1K. Digital Intermediate er 4K, så dette er så ekte 4K som du får.

Jeg skulle ønske filmen kom med Dolby Atmos-lyd, men det lydsporet som er inkludert, er til gjengjeld meget godt mikset. Filmen kan bli litt mørk av og til, men det kan man kompensere for på de fleste TV-er ved å velge en litt lysere «preset», for eksempel THX Bright Room.

Filmen er nesten utelukkende skutt på lokasjon, og helt uten bruk av datagrafikk. Minuset med dette er at moderne antenner, containerkraner og lignende kan skimtes i filmen, men det er også imponerende å tenke på at alt i filmen er ekte, unntatt kulene, selvsagt! Ukjente og uerfarne skuespillere fyller de fleste rollene, men dette gjenspeiler godt at soldatene på stranden i virkeligheten var like uerfarne og unge. Flere av Nolans faste navn er med: Michael Caine (radiostemmen), Cillian Murphy (forlist soldat), og Tom Hardy (piloten Farrier) gjør seg godt, bak en maske, igjen!

Alt i alt er dette blant årets (2017) absolutt beste 4K-utgivelser, og en film enhver filmsamler bør ha i hyllene sine!

Filmen er sett på følgende hjemmekinoanlegg:

Panasonic EZ-1000 65-tommers OLED-skjerm
Oppo UDP-203-BD/UHD-spiller
Bose Lifestyle 650