Anmeldelse: Emma (VOD, Viaplay)

Emma er en britisk dramakomedie satt til 1800-tallet og forteller om den britiske overklassen, spesielt Emma (Anya Taylor-Joy).

Kort oppsummert handler historien om å finne den rettmessige partner og at du fortjener en lykkelige kjærlighetshistorie.

Basert på boken «Emma» fra 1815, skrevet av Jane Austen, har Autumn de Wilde regissert filmen ut i fra manus skrevet av Eleanor Catton. Undertegnede skribent har lite kjennskap til Jane Austins verker og har dermed gått inn i denne anmeldelsen med veldig blanke ark.

Men! Den gjengse film- og TV-serie-entusiast kjenner sikkert til romanens popularitet, da den har vært filmatisert en langt rekke ganger.

Emma er en overklassejente som bor sammen med sin far (Bill Nighy) i et enormt herskapshus, omringet av tjenere som gjør alt de ber om. Hennes «prosjekt» er Harriet (Mia Goth), en ung foreldreløs dame som bor på internat. Emma mener selv at hun kan løfte Harriet opp til en høyere klasse enn hva andre anser henne som. Harriet er på sin side forelsket i bonden Mr. Martin (Connor Swindells), men Emma mener at hun må sikte høyere å kapre en mann av høyere rang, dette er Emmas mål å få til.

Emmas rolle i samfunnet er nemlig «Kirsten Giftekniv». Hun blander seg inn i andres liv og forsøker å manipulere de til det hun selv ønsker skal skje. Hun er overklassekvinne på alle måter og har få andre hindringer i livet til å anse dette som noe hun ikke skal klare. Hun får Harriet til å takke nei til frieriet til Mr. Martin, men de hun forsøker å spleise Harriet med har en tendens til å bli forelsket i Emma selv, til stort sjokk for Emma. Emma legger tross alt ikke an på disse unge mennene, hun legger kun til rette for at de skal kunne like Harriet.

Til tross for at Emmas mål i livet ser ut til å være å spleise andre, ønsker hun ikke selv å gifte seg. Det er ikke noe for henne, sier hun selv. Dette skal selvsagt endre seg da hun endelig møter noen som ikke føyer seg for henne bare fordi hun er høyt anerkjent i samfunnet: George Knightley (Johnny Flynn).

Emma er en film som omfavner sin epoke både godt og humoristisk. Det estetiske er fabelaktig og det er vakkert å se kostymene, samt spesielt hvordan husene er dekorert innvendig. Overklassen er særdeles oppsnasne, men samtidig er Emmas karakter godt balansert med at man har forståelse for at dette er den verden hun er oppvokst i. Samtidig som hun er i en gifteklar alder, fremstår hun som et noe ignorant og overprivilegert ungt kvinnemenneske. Men hun holder igjen nok til at vi også liker henne, og kanskje enda mer når Mr. Knightley setter henne på plass for den bortskjemte drittungen hun egentlig er.

Dialogen går også raskt i filmen, som er mer et drama enn en komedie. Dette er ikke filmen man ler høyt av, men kanskje filmen man humrer av. Overklassen settes ikke i noe godt lys, men belyses som en gruppe man ler av for deres holdninger. Den tydelige humoren kommer dog frem ene og alene ved det å ha Miranda Hart til å spille rollen som Miss Bates. Hart tar godt med plass i en relativt liten, men viktig rolle og hun er i seg selv morsom. Humoren er dog litt for fraværende til at filmen treffer bredt nok, og samtidig tar det for langt tid før noe skjer. Filmen er to timer lang, og det tar ca en time før noe faktisk skjer utover store mengder dialog. Dialogen er i og for seg spennende, og fungerer nesten som en rytmisk sang, men det blir kanskje litt mye av det gode mot et noe flatt handlingsforløp.

Skuespillerene fortjener også sin heder for innsatsen i filmen. Anya Taylor-Joy, som blant annet har vært med i filmer som Morgan (2016), Split (2016) og serien Peaky Blinders (2013-), fanger sin karakter godt og viser hun er en skuespiller verdt å merke seg både i kvalitet og med sitt spesielle utseende. Mia Goth i rollen som Harriet er også utrolig god. Man får stor sympati for jenta som bare vil leve opp til Emma sine forventninger og virkelig ingen ting annet.

Emma er en god film, men den blir muligens «litt for britisk» til at alle vil elske den. Mange vil nok like den og den er verdt å få med seg om man vil se noe annet enn hva man kanskje ofte velger av Hollywood-produksjoner når man setter på en ny film.

Takk til Viaplay for pressepåsyn.