Anmeldelse: Far From The Madding Crowd

Far From The Madding Crowd falt i god smak hos KINOMAGASINETs anmelder.

Er Far From The Madding Crowd enda en tåreperse vi har sett utallige versjoner av tidligere – eller en fortelling med unikt innhold og egenverdi?

Danske Thomas Vinterber har regissert denne nyinnspillingen av Thomas Hardys klassiske roman fra 1874.

Vi møter Batsheba Everdene, en selvstendig, ung kvinne, med utdanning. Historien bringer oss til den viktorianske landsbygda utenfor London.

Frøken Everdene er uavhengig, sta og ikke så lite arrogant. Likevel er hun også ydmyk og sjarmerende. Rollen spilles godt av den vevre Carey Mulligan. Hun passer godt i rollen både som hardhudet og svært bestemt ung kvinne, og som fullstendig forsvarsløs mot sjarmoffensiven vi blir vitne til at hun faller for.

Gabriel Oak, den stødige, genuine og rolige bonden spilles av Mathias Schoenaerts. En stor og bredskuldret mann med øyne lysende av godhet. Naboen, Mr. Boldwood, spilles av Michael Sheen (sist sett i Masters of Sex-serien). Han passer fint som den grå, kjedelige og ganske sære beiler nummer to.

Noe mer skeptisk stiller jeg meg til valget av skuespiller Tom Sturridge som sersjant Francis Troy. Han fremstår både arrogant og «glætt», men likevel ikke helt overbevisende. Han passer kanskje ikke helt til å spille den som lurer den tøffe og selvstendige Batsheba Everdene til å gi opp friheten. Jevnt over fyller de ulike skuespillerne rollene sine godt og fortjener oppmerksomhet for innsatsen.

Filmen er ingen tåreperse, og definitivt ingen serieorgasme i actionsekvenser. Det er en åpenbar boklig historie og fra en annen tid. Det er litt få hendelser og lite dialog som bringer historien fremover. Det gjør musikken som drivkraft enda viktigere. Der man lager filmmanus av romaner mister man mange detaljer. Det gjelder også her. Likevel kjedet jeg meg absolutt ikke i løpet av de bortimot to timene som filmen varte, og jammen var det på sin plass med et Kleenex eller to også.

Musikken er laget av den skotske komponisten Craig Armstrong. Han har en lang merittliste bak seg, herunder Lara Croft Tomb Raider: The Cradle of Life, Love Actually, The Hulk og The Great Gatsby. For sin innsats i musikkbransjen har han sågar mottatt anerkjennelse i form av prisen OBE (Officer of the Order of the British Empire) i 2010 utgaven av the Queen’s New Years Honour List. Man kan trygt slå fast at dette var et godt valg når man ser hvor viktig musikkvalget var for fremdriften i Far From The Madding Crowd. Musikkvalget er kan hende også tidsriktig. Jeg hørte i alle fall lite elektronika.

Thomas Hardys fortelling har vært gjenstand for mange tolkninger av hva vi kan kalle bevegelige kunstarter. Selv skrev han manus til et skuespill basert på historien i 1882, i tillegg til at det er laget både musikal og opera av den. Flere har også filmatisert historien, første gang i 1915 og sist i 1967, regissert av John Schlessinger.

Versjonen fra 2015 er altså regissert av danske Thomas Vinterberg. For de som ikke er fullt bevandret i Thomas Vinterberg, så var han grunnlegger av Dogme 95 sammen med sin danske regissør kollega Lars von Trier. Konseptet går kort fortalt ut på at man skal produsere filmene renere, mindre kommersialisert og kun med det som foreligger og forekommer på lokasjonen for filmatiseringen.

Men Far From The Madding Crowd er absolutt ikke innenfor prinsippene i regissør kollegiet Dogme 95. Det er ikke en film fylt med pomp og prakt, men på grunn av tidsepoken et klart kostymedrama. Personlig syns jeg regissøren lander filmen godt.

Filmen ble vist 17. april 2015 ved Istanbul Film Festival. Den hadde premiere i Storbritannia og USA 1. mai, selv om premieredatoen i Norge først er satt til 31. juli.

Det er jeg usikker på om er et godt valg. Selv ville jeg tenkt at dette er en film som passer godt i en armkrok i september mens vinden uler og regnet pisker. En typisk høstdate. Kanskje den derfor vil slå bedre an på Blu-ray og/eller VOD. Tiden vil vise!

Avslutningsvis vil jeg legge til at om du likte Lidenskapens pris (Legends of the Fall) fra 1994, så liker du nok denne også. Jeg har lite hang mot kategorien, men både Far From the Madding Crowd og Legends of the Fall er absolutt av de som er verdt å se, kanskje også flere ganger.