Anmeldelse: Fast & Furious 7

Fast & Furious 7 får terningkast fem fra KINOMAGASINETs anmelder.

Fast & Furious 7 gir bånn gass, men har den blitt en tåreperse?

Fast & Furious 7 er en merkelig hybrid av en film. Det er en film som tittelen avslører, en fartsfest, en hardslående og hardbarket actionfilm. En film som igjen vil oppheve de fysiske lover om hva som er mulig å gjennomføre med en bil.

Men denne filmen er så mye mer. Den tar også et gripende oppgjør med ære mellom kriminelle, sorg og personlig trauma. Og selv om filmen er et hån mot trafikksikkerhet, logikk og sunn fornuft, så er Fast & Furious 7 en meget underholdende kjøretur.

Etter den forrige filmen har vi her fått et tilskudd på skurkesiden av en av de beste action-skuespillerne i moderne tid. Britiske Jason Statham får æren av å åpne del syv av den suksessfulle serien. Han innehar rollen som Deckard Shaw, og som tidligere SAS- og Black Ops-soldat fremstår han som en slags enmanns hær. Shaw er ute etter Toretto og hans familie for å hevne seg på broren Owen Shaw (Luke Evans) som overlevde sekseren i filmserien som krøpling. Og Shaw setter virkelig tonen tidlig i filmen, der han barker sammen med agent Hobbs (Dwayne Johnson).

I mellomtiden lever La Familia, eller teamet til Dom i sus og dus i Los Angeles i California. Brian O’Connor (John Walker) prøver sakte, men sikkert å venne seg til familielivet med sin partner Mia (Jordana Brewster). Hans beste venn Dominic (Vin Diesel) forsøker etter beste evne å hjelpe sin gamle flamme Letty (Michelle Rodriguez) med sitt hukommelsetap og post-traumatiske stress. Roman (Tyrese Gibson og Tej (Chris «Ludacris» Bridges) har hendene fulle med tull og tøys.

Etter at hjemmet til Brian blir ødelagt av en bombe og Shaw dreper deres venn Han (Sung Kang), er det klart at Dominic og hans team blir jaktet på av den brutale briten. Før de i det hele tatt får tid til å snu seg, kommer agent Frank Petty (Kurt Russell) på banen med et tilbud teamet ikke kan takke nei til. Dominic og hans team får i oppdrag og oppspore en hacker (Natalie Emmanuel) som har skapt en elektronisk sporingsenhet ved navnet «Gods Eye». Denne vil myndighetene ha kontroll over, og avtalen er så i boks.

Klar-ferdig-gå, la oss svi gummi, fyre av tøffe smelljern, og slåss inn i solnedgangen. Tonen er satt i den syvende filmen i rekken og en av de beste, om ikke den beste.

Regissør James Wan er nok best kjent for sin regi på Saw, begge Insidious-filmene og The Conjurning. Det skal vise seg at han er et sikkert kort for Universal i overlevelsen av filmserien. Fansen av serien vet hva de har i vente når de setter seg i kinosalen for Fast & Furious 7. Kameratskap, mørke stemmer og kul dialog. Med replikker som «cars don’t fly» vet vi at det er nettopp det som vil skje.

James Wan bringer en frisk oppfinnsomhet inn i den ellers potente formelen disse filmene er bygget på. Hans stil har tempo og fluiditet som en Formel 1-bil rundt en hårnålsving, mens flere imponerende stunts tilfører spenning til historien gjennom James Wans talent.

Stunts er jo varemerket til denne serien. Og her tømmes de i bøtter og spann på kinopublikummet. Her finner man en helt ny vri på fallskjermhopping, og til og med en hyllest til en film godt kjent av oss som elsker bil-filmer; The Italian Job.

Wan skal få æren for å bringe inn et emosjonelt aspekt i historien, i denne ellers ganske dumme og kanskje litt lange popcorn-filmen. Her er slåssing, eksplosjoner og knusing av alt fra biler til bygninger. Men det er også en respekt og lojalitet mot publikummet og fansen den er laget for. Gjennom Wans regi utviser filmen lojalitet og medfølelse også for sine karakterer og triste øyeblikk for La Familia, og ikke minst hva som har skjedd utenfor lerretet, noe som gjør dette til den mest rørende Fast & Furious til dags dato.

Og dette er et nyttig verktøy for å fornye og utvikle serien videre. Men her er fortsatt lettkledde kvinner, heftige biler og mer omdreininger enn i en F1-bil. Etter tredje akt med vårt team tilbake på gatene i LA, hvor bilene er våpnene og Statham og Diesel ryker sammen i en slåsskamp som føles at aldri tar slutt, er det på tide å ta farvel med gjengen.

Etter Walkers død 30. november 2013, ble produksjonen forsinket. Alle scenene med ham var ikke innspilt og filmskaperne måtte rett og slett finne ut hva de skulle gjøre. Med hans gjenværende scener laget med hjelp av dataanimasjon og hans brødre Caleb og Cody som stand-ins, ble filmen sendt til klippebordet.

For Wan, Diesel og co-produsent Neal H. Moritz skulle filmens epilog vise seg å være en riktig og rørende beslutning for å hylle Paul Walker. Her er scener som kan skape en klump i halsen på selv den ihuga action tilhenger.

Og det er det ikke ofte man kan si om en film med en superbil som flyr gjennom ikke bare en, eller to, men tre skyskrapere.

Filmen har masse humor, dramatiske close-ups, kule replikker og stunts som nesten gir våre venner i Furious 7 superheltegenskaper, der bilene er draktene. Men alt tullet satt til side, så er poenget å underholde. Og det gjør filmen så til de grader. Der Expendables kan slite med jevngode karakterer og i så måte være lite bidragsgivende til historien, gir de ulike karakterenes styrke, personligheter og ulikheter, en naturlig balanse til denne filmen. Den kvinnelige delen er også en sterk bidragsyter, og uansett hvor hardtslående kvinnene er, så fremstår de som tømmene på de ville hestene i Dominics team. Å bringe inn skuespillere som både Jason Statham og Kurt Russell i dette, lager nok liv og røre til at man burde ta kollektiv transport frem og tilbake fra kinoen, for dette blir man gira av. Se etter både Iggy Azalea og Lucas Black fra Tokyo Drift.

Så hvis du er fan av serien, vil du elske Furious 7. Hvis du ikke er fan, eller ikke har sett noen av de tidligere filmene, se Fast 6 og så se denne.

Du vil ikke bli skuffet!

Takk til Ski Kino for presseadgang.