
VOD : For Sama

Konklusjon:
For Sama er en emosjonell skildring som fanger deg i dramaet som er krig. Her påminnes du hvilke grusomheter som ennå foregår i verden. Dokumentaren tar deg meg på en reise og fungerer utmerket på et teknisk nivå, men holdes tilbake av mangel på et politisk standpunkt.
Eksterne lenker. Les mer her:
FILMFAKTA
VOD-premiere: 01.04.2020.
Tilgjengelig som digital kjøpefilm hos blant annet Nettkino, Viaplay, SF Anytime, m.fl
Skuespillere:
Sjanger: Dokumentar
Regi: Waad al-Kateab og Edward Watts
Nasjonalitet: Syria / Storbritannia
Aldersgrense med begrunnelse: 15 år
Autentiske og nærgående skildringer av krig og ofre, deriblant sårede og drepte barn, gjør at denne filmen får 15-årsgrense.
Språk: arabisk
Produksjonsår: 2019
Distributør: Europafilm
HANDLING
I en video-dagbok dedikert til datteren Sama, forteller Waad om tilstandene i Aleppo, Syria, under beleiringen som varte i fem år.
For Sama er en intim og, ikke minst, viktig dokumentar hvor den unge kvinnen Waad filmer hverdagen i Syria mens hun taler til datteren sin, Sama.
Regissørene Waad Al-Kateab og Edward Watts har laget et hjerteskjærende bilde av hvordan det er å leve under krig.
Dokumentaren ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm i 2020-utdelingen.
Som studenter ved universitet i Aleppo protesterer Waad og bestevennen Hamzi mot det de mener er diktaturstyret i Syria, noe de gang på gang blir straffet for. Byen blir stadig vekk utsatt for bomber og mange av frihetskjemperne blir drept. Du får umiddelbart et sterkt inntrykk av situasjonen i Syria.
Klippene fra Aleppo, sammen med Waads fortellerstemme, lager et godt narrativ med en stigende spenningskurve du sjeldent ser i dokumentarfilm.
Det er lett å følge handlingen selv om du kanskje ikke kjenner til konflikten særlig godt, fordi Waad står som et sentralt punkt du kan holde fast ved. Historien er så menneskelig at du ikke behøver å vite noe om politikk for å forstå at dette er forferdelige tilstander. Dette er en påminnelse som er hard å ta innover seg når man sammenligner med hvor godt vi lever i Norge.
I stedet for å flykte fra byen, som er under regelmessige angrep, blir Waad og Hamzi igjen og starter opp et sykehus for å kunne hjelpe de som lider under kampen. Hvorfor de tar denne avgjørelsen kan være vanskelig å forstå til å begynne med, men etter hvert ser du båndene de har knyttet til menneskene der, til hverandre, og til hjemmet sitt. Det er en tankevekker å se så mange mennesker stå sammen og kjempe for en større sak.
Du kan føle kjærligheten disse individene har for sine medmennesker, og du ser nøyaktig hvor langt de er villige til å gå for å oppnå frihet for folket sitt.
Til tross for de sterke bildene og den vanskelige situasjonen Waad og Hamzi står i, har de likevel evnen til å glede seg over små ting i hverdagen, som en enslig frukt eller anledningen til å male en ødelagt buss sammen med barna. Slike små, men lykkelige øyeblikk gjør filmen om mulig enda mer menneskelig.
Lydbildet gjør ikke stort av seg, men imponerer. Fordi filmen er laget uten dyrt utstyr, er det ofte du ikke hører hva som blir sagt, men du ser likevel følelsene i uttrykkene – og du unngår ikke bombesmellene. Nainita Desai har komponert minimalistisk, men likevel det jeg vil si er «fantastisk musikk» som setter spor uten å være manipulerende.
Men alt er ikke bare fantastisk i For Sama. Selv om den skildrer en personlig historie på en fin måte, mangler det mye når det kommer til et større og helhetlig bilde. Lite blir sagt om den politiske situasjonen, slik at du ikke alltid vet hvem som er på hvilken side. Da blir det vanskelig å ta eget standpunkt i saken. Ansvaret for å løse konflikten blir lagt på «verden», noe som forblir et uklart og forenklet forslag, særlig når antagonisten i dokumentaren er «russerne.» *
I tillegg har dokumentaren i noen sirkler blitt kalt «propaganda.» Det sies at For Sama maler et ensidig og usant bildet av situasjonen i Aleppo, så det er viktig å være kritisk til informasjonen vi blir servert. Karakteren Hamzi har også blitt sosialt knyttet til lokale terrorister i området, mens han i dokumentaren presenteres som et sympatisk og kjærlig individ.
Det er ikke dermed sagt at denne informasjonen stemmer 100 prosent. Det er ikke lett å skille sannheten fra løgn i internettets tider og da er det ekstra viktig å sette seg godt inn i fakta før man bedømmer hele bildet. Det er dessuten mye fint og sant i dokumentaren, om man ser vekk fra det politiske bildet. Barn står ofte i fokus som de største ofrene i krigen; en brutalt men viktig side å vise frem.
Waad og Watts har laget et sammenhengende drama ut av få ressurser, og det sier mye om deres evner som filmskapere. Jeg anbefaler absolutt denne dokumentaren – men husk å tenk kritisk når du ser den.
Takk til Europafilm for digital screener.
* Dette var bakteppet for krigen, ifølge Wikipedia:
The Battle of Aleppo (Arabic: معركة حلب) was a major military confrontation in Aleppo, the largest city in Syria, between the Syrian opposition (including the Free Syrian Army (FSA) and other largely-Sunni groups, such as the Levant Front and the al-Qaeda-affiliated al-Nusra Front)[86] against the Syrian government, supported by Hezbollah, Shia militias and Russia,[62][87] and against the Kurdish-led People’s Protection Units (YPG). The battle began on 19 July 2012 and was part of the ongoing Syrian Civil War.[88]
RSS