Anmeldelse: Gåsmamman sesong 1, episode 1-3

Vi anmelder de tre første episodene av den svenske dramathrilleren Gåsmammaen.

Gåsmamman er en noe ujevn, men dog fengslende serie med både dramatikk og spenning.

I den svenske TV-serien Gåsmamman blir vi tatt med på alt fra trivielle problemer med barn og skole til brutale drap og narkotikahandel.

Alexandra Rapaport (Morden i Sandhamn) spiller rollen som den nokså ordinære familiemoren Sonja. Hun og hennes mann, Fredrik (Magnus Roosmann), har tre barn i aldersspennet omkring 10-19 år og lever et nokså problemfritt liv. Men så skjer det noe. Fredriks marihuana-dyrking og narkotikahandel, som begynte som en ekstrainntekt for å slippe å bekymre seg for penger, eskalerer kraftig og ting blir aldri de samme.

Denne dramathrilleren kan ikke påta seg et «Nordic Noir»-stempel, som for eksempel Broen har kunnet gjort. De dagligdagse emnene får en god del plass, men likevel eksisterer det en stor spenning i serien, og vi vet på ingen måte alt.

Gåsmamman fungerer på svært mange nivåer. Seriens spenning klarer etter hvert å få meg nysgjerrig og medrevet, men spesielt den første episoden går litt for lenge på tomgang.

Karakterpresentasjon og det hverdagslige er det som får mye plass i denne første episoden, og nettopp det gjør at førsteinntrykket blir så som så. Selv om seriens presentasjon stjeler en del av den første episodens spilletid virker det som manusforfatterne samtidig har forsøkt å akselerere. Spesielt introduksjonen til karakterene framstår som noe stiv og kunstig da karakterenes navn noe umotivert slenges med i dialogen. Seriens manusforfattere er Camilla Ahlgren og Martin Asphaug. Ahlgren har blant annet vært med på å skrive manuset til krimsuksessen Broen. Asphaug har mest regijobber å vise til, men har regissert episoder av velkjente serier som Skärgårdsdoktorn og Rederiet.

Tross en noe langsom start har hver av episodene en tydelig cliffhanger, og man vil gjerne se stadig litt til av serien. Dette er et svært tiltrekkende trekk hos en TV-serie, og nettopp dette har både manusforfatterne og regissør Richard Holm, som tidligere har regissert noen av Johan Falk-filmene, fått til på godt vis. Utover i serien er ikke fremdriften problematisk, og det er akkurat nok løse tråder til at jeg stadig lar meg engasjere.

Humoren er også tilstede i denne serien. I scener hvor Sonja og hennes venninner møtes kan jeg ikke annet enn å se noen likhetstrekk med serier som Frustrerte fruer og Solsidan, og disse sammenligningene sier nokså mye om de humoristiske scenen. I tillegg viser de gamle hvem som er eldst nettopp i de morsomme scenene. Veteranene Tommy Körberg og Grynet Molvig spiller rollene som Sonjas foreldre, og deres scener oser av komikk og god kontroll.

En relativt enkel scene i kirken, mellom de to eldste av Sonja og Fredriks barn, blir svært sterk og virkningsfull, og scener som denne er med på å heve serien noen hakk. Likevel er det enkelte scener hvor karakterenes reaksjonsmønster og handlinger framstår som nokså uvanlig, umotivert og urealistisk, og dette blir som støy for helheten. Deler av seriens klipping er god med for eksempel tilbakeblikk, mens andre deler av serien har ekstremt mye uutnyttet potensial. Dette synes i noen scener som hadde hatt mye større virkning med noe annerledes klipping og tonsetting.

Sonja er seriens hovedkarakter, og på mange måter har hun karakteristikker som er interessante nok å følge. Seriens handling, med eskalerende narkotikahandel som forandrer alt, er ingen ny vri. Dette har vi sett før, men da Sonja blir ufrivillig dratt inn i dette, blir det noe mer nyskapende. Sonja er en kvinne som svært mange kan kjenne seg igjen i, men likevel er det noe som skurrer. Hennes valg, handlinger og oppførsel blir litt for ofte noe jeg stiller spørsmålstegn ved, og dette blir et handikap for serien. Ingen av karakterene klarer, foreløpig, å vise oss veien helt inn til kjernen, og dette er synd.

Alt i alt er Gåsmamman en velfungerende serie innen dramathriller-sjangeren. Den går noe på tomgang til å begynne med, men tar seg opp etter hvert og utvikler seg til en spennende og engasjerende serie jeg vil se mer av. Enkelte elementer får det til å skurre litt for meg, mens andre ting i serien er svært bra.

Det hersker ingen tvil om at jeg vil se resterende episoder av denne serien. I tillegg er det bekreftet at serien vil få en sesong 2, og jeg vil helt klart se denne også. Dermed får Gåsmamman en sterk 4-er fra min side, og jeg oppfordrer alle til å følge med på denne serien.

Gåsmamman har premiere på TV2 mandag 16. mai 2016 klokken 22.45.