Anmeldelse: Ghostbusters (3D)

Ghostbusters (2016) fikk terningkast fire av vår anmelder.

«Who you gonna call?». Det har vært veldig mye negativ ladning rundt den nye Ghostbusters-filmen, men jeg må si jeg allikevel er positiv overrasket – selv om den ikke kan måle seg med originalfilmene fra 80-tallet.

Den nye Ghostbusters-filmen kommer 32 år siden den første filmen.

Fornyet med helt nye skuespillere og med bare kvinnelige hovedroller har det vært veldig mye omtale rundt den nye filmen.

Dessverre mest av den negative sorten! Både fans og kritikere har fra første stund – siden det ble offentliggjort hva filmselskapet hadde av planer for fornyelsen av en allerede velkjent kultklassiker – vært for det meste negative ovenfor ideen.

Det at det skulle bare være kvinnelige Ghostbustere ble ikke godt mottatt og har vært hengende over filmen siden. Et veldig godt eksempel er da traileren kom. Det har blitt den traileren som har fått mest «dislikes», noensinne, på YouTube! Pr. i dag har den snart en million «dislikes». Den nye sangen, Ghostbusters (I’m Not Afraid) som er laget og skrevet av bl.a. Fall Out Boy havner også i filmens negative skygge, hvor den er nærmest hatet og har fått mye negative kommentarer.

Den største grunnen til alt det negative kan være hvordan folk tolker nyinnspillingen – som feministisk propaganda hvor menn enten er dumme, eller slemme, og kvinner er ensporet feminister.

Nå skal det sies at jeg faktisk gruet meg til å skrive denne anmeldelsen. Jeg er oppvokst med begge klassikerne og digger dem den dag i dag. Jeg går liksom ikke lei dem.

Da det da ble offentliggjort at det skulle komme en ny Ghostbusters hoppet jeg nærmest av glede, i hvert fall til å begynne med. Men deretter – med kvinnelige hovedroller og uten originalskuespillerne – kom også skepsisen min rimelig kjapt. Det hjalp heller ikke med all den negative omtalen som stadig dukket opp.

Selv oppe i alt det negative må jeg personlig si nyinnspillingen fungerer helt greit. Den er ikke akkurat suveren og unik, men holder seg innenfor de rammene som gjør at den kan godtas med akkurat passe margin.

Paul Feig (The Heat, Bridesmaids) har stått for regien av denne filmen og forventingene har nok vært skyhøye fra starten av. Han klarer delvis å lykkes med filmen, men klarer aldri å nå opp mot originalene med sin egen sjarm, humor og fortellermåte.

Derimot har han klart å høste god kjemi blant de kvinnelige hovedrolleinnehaverne og faktisk gjort gode valg på den fronten. Det er også en rekke gjesteopptredner i filmen, bl.a. flere fra de originale filmene (dere vil fort legge merke til dem underveis), noen mer fremhevende enn andre, men det er en morsom måte å gjøre det på. Ikke alle passer helt inn og et par av dem virker litt malplassert. Utover det er det ganske velgjort.

Presset har nok ligget ganske så tydelig på Paul Feig. Hvordan skape noe veldig bra og unikt som er basert på en så godt likt kultklassiker som Ghostbusters?

Feig har prøvd å skape humor med elementer fra de tidligere filmene, men ditt kommer han helt aldri. Selv med gode skuespillere når det ikke helt opp. Humoren er sånn passe og det blir noen gode latter-øyeblikk, men alt mangler det lille ekstra som gjør det virkelig morsomt. Det kan også være pga. måten filmen er satt sammen på og klippet. Det kan virke til at presset rundt filmen kommer litt synlig på sluttresultatet.

Melissa McCarthy (The Heat, Spy) som Abby Yates spiller utrolig bra og gjør en god presentasjon av sin rolle. Hun utgjør mye av humoren og gir det lille ekstra til filmen.

Det samme kan sies om Jillian Holtzman som spilles av Kate McKinnon (Ted 2, Saturday Night Live). Selv om hun kan overspille til tider, har hun en veldig morsom karakter og sprer humor på en karakteristisk måte.

Neil Casey (Cufflinks, Saturday Night Live) spiller «skummel skurk», men han blir aldri helt overbevisende i rollen som Rowan North. Her burde Feig jobbet litt ekstra med å få utarbeidet rollen bedre og skapt en mer troverdig skurk enn det Casey utgir seg som. EN klunken tolkning rett og slett.

Det som kommer som en liten overraskelse er rollen Chris Hemsworth gjør som sekretæren Kevin, i den nye Ghostbusters. Det begynner kleint, men jo lengre utover i historien vi kommer jo mer passende blir det. Det ender med at kjekkasen Hemsworth utgjorde en ganske så passende tolkning og rolle som sekretæren Kevin.

Litt skuffende er både Bill Murray (Ghostbusters I+II, Lost In Translation) som Martin Heiss og Leslie Jones (Trainwreck, Saturday Night Live) som Patty. Bill Murray kunne vært så mye mer gjort ut av. Litt kult er det at han spiller en ikke-troende og nesevis her også, som han gjorde in sin originalrollen som Dr. Peter Venkman.

Rollene deres blir ikke ordentlig overbevisende. Det mangler liksom noe. Ingen av dem blir helt troverdige nok og forsvinner litt i bakgrunnen.

3D-effektene var ikke akkurat noe «høydare» og gav ikke noen håpefulle virkninger. Det er en stor forskjell på om filmen er filmet for 3D, eller om det blir lagt til etterpå som en egen effekt, noe som er i dette tilfellet. Resultatet blir også deretter. Synd, for mye av det som skjer i filmen, bl.a. når de skal fange spøkelser og skyter med sine laserkanoner ville vært utrolig kult i 3D. Men det blir platt og gir ingen spesielle ekstra opplevelser som er verdt det lille ekstra. Nesten like greit å se den i vanlig 2D, for å være ærlig.

Bildene og sammensettingen fungerer helt greit og det glir unna som det burde, men det er noen steder det blir litt rart sammensatt og kulissene virker til og ikke helt å være med. Spesielt rundt første hovedbasen deres og bakgrunnen. Effektene og bruken av CGI er fengende og laget kult. Jeg syntes det passet bra til filmen. Spøkelsene var bra laget og noen av dem var morsomme også.

Lydbildet sitter som det skal. Ikke for øredøvende og dialogene kommer tydelig frem, selv når det skjer noe ellers i bildet. Musikken er så som så. Noen av låtene sitter der det skal og nye hoved låta fungerer delvis, men jeg sliter litt med å godta den. Jeg ble egentlig litt skuffet over soundtracket, men som med mye annet så kanskje det vil hjelpe hvis man hører på det en viss antall ganger. Who knows!

Nyinnspillingen kan ikke måle seg med originalfilmene. Ikke på langt nær, men det kan være pga. store deler nostalgi rundt klassikerne. For hvis man ser bort ifra originalene og ikke sammenligner nye filmen med dem overhodet: hvor gærent er det egentlig da? Er det virkelig så ille som folk skal ha det til, både fans og kritikere verden rundt? Når sant skal sies, så tror jeg egentlig ikke det.

Gir man filmen og dens nye medlemmer en ørliten sjanse vil det gi nytt perspektiv og innhold til filmen og til deg som publikum. Det er tross alt fortsatt Ghostbusters – bare med kvinnelige hovedrolleinnehavere, bedre effekter og såklart enda flere gadgets. Nyt det så lenge det varer. Kanskje blir det bare denne ene filmen i nyere tid, eller så kan det jo kanskje overaske og komme flere sjanser. «Who you gonna call?»

Takk til Fredrikstad Kino for presseadgang.