Anmeldelse: Halloween

Den opprinnelige Halloween filmen fra 1978 er en av filmhistoriens mest ikoniske skrekkfilmer. Den grunnla undersjangeren «Slasher-film» og tjente inn store penger med et knøttlite budsjett.

Da var det forventet at det skulle tjenes mer penger på oppfølgere, og mange er det blitt med årene. Halloween 2018 er nummer elleve i rekken. Den kostet 15 millioner dollar å lage og har tjent inn godt over 250 millioner dollar på verdensbasis, noe som gjør den til den mest lukrative slasher-filmen gjennom tidene.

Det er nå 40 år siden massemorderen Michael Myers (Nick Castle) gjorde livet veldig surt for beboerne i Haddonfield. Laurie Strode (Jamie Lee Curtis) er nå blitt bestemor, men hun er fremdeles sterkt preget av det hun gjennomgikk den natten.

Hun har i 40 år forberedt seg på at Michael Myers skal rømme fra sinnssykehuset slik at hun kan drepe han. Hennes maniske forberedelser har drevet familien bort fra henne, men hun har et nært forhold til barnebarnet Allyson (Andi Matichak). Når noen Podcastere oppsøker både Michael og Lourie i søken på en god historie gnager de opp gamle sår. Under en forflytning rømmer Michael, og Laurie vil gjøre alt i sin makt til å beskytte familien sin og gjøre slutt på han en gang for alle.

Halloween 2018 er en real kjærlighetserklæring til originalfilmen. Dette er en direkte oppfølger, så alle de andre oppfølgerne ignoreres her. Filmen ivaretar og komplementerer det ikoniske filmspråket John Carpenter benyttet i den opprinnelige filmen. Det er mange vendinger og detaljer som vil få fansen til å nikke gjenkjennelig. Det er også små henvisninger til de andre oppfølgerne.

John Carpenter laget musikken til denne filmen, noe som gjør dette til den første Halloween filmen John Carpenter er direkte involvert i siden Halloween III: Season of the Witch fra 1982. Carpenter har modernisert og utvidet det ikoniske Halloween temaet. Det fungerer meget godt og skaper og ikonisk stemning.

Jamie Lee Curtis er i fyr og flamme som den aldrende, traumatiserte og beintøffe Laurie. Curtis har virkelig grepet denne rollen med begge hender. Hun har gjentatte ganger tidligere bevist at hun er en tøff og kapabel skuespillerinne (Halloween, True Lies), og her får hun breiet seg skikkelig som utslitt bestemor som er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte familien sin. Hun gjør også stunts myntet på langt yngre skuespillere uten problemer. Jamie Lee Curtis var hovedfokuset i den tidligere markedsføringen av filmen med god grunn. Dama er rå!

Hovedkarakterene blir godt utgrunnet før helvetet bryter løs. Det vies mye tid til Lauries forhold til familien hennes og vice-versa. Filmskaperne gjør en solid jobb med å bygge sympati for den traumatiserte og utslitte Laurie. Jamie Lee Curtis skuespill er imponerende. Samspillet hennes med datteren og datterdatteren fungerer meget bra, og gjør godt i en sjanger hvor vi som regel følger tenåringer som røyker pot og roter seg vekk i skauen.

Michael Myers er fremdeles skremmende. Han er en ansiktsløs og følelsesløs drapsmaskin. Han dreper uten mål og mening med en fokusert og uanstrengt eleganse. Filmen gjør det knirkende klart at det ikke er noe å forstå om Michael Myers. Han har ikke noe motiv eller bakgrunn for grusomhetene han begår. Hans nåværende og tidligere psykologer Dr. Sartain (Haluk Bilginer) og Dr. Loomis (Donald Pleacance) beskriver han bare som pur ondskap. Dette er forfriskende i en tid hvor alle filmskurker skal forklares og begrunnes. Michael Myers bare dreper, enkelt og greit.

I gammel slasher-stil er det en del fokus på tenåringsdrama. Dette er kjedelig for oss over 18 år og drar filmen en smule ned. Filmen er også litt for lang etter min mening. Dette merkes ikke så godt første gangen en ser filmen men blir mer problematisk ved gjensyn. Slashere skal helst ikke vare lenger en 90 minutter. Halloween 2018 varer i 106 minutter.

Jeg synes også det var litt unødvendig å kalle denne filmen det samme som originalen, spesielt med tanke på at remaken fra 2007 også heter bare Halloween. Det er med andre ord tre filmer med samme navn i serien nå. De gikk vel tom for greie undertitler etter den femte eller sjette oppfølgeren.

Halloween 2018 er en vellykket oppfølger til tidenes slasher-film. For mer hardføre skrekkfilm-fans kan den sikkert bli litt tam, men for fans av Halloween serien er denne filmen en gave. Anbefales for de med smak for lette skrekkfilmer.

Om-Blu-ray-utgaven:

Halloween leveres fra Universal i et tynt og hardt Blu-ray omslag. Omslagskunsten er enkel med tittelelen og Michael Myers ikoniske maske.

Når du putter disken i spilleren møtes du av Universal logoen, etterfulgt av språkvalg før du tas til den typiske Universal Blu-ray menyen med bilde av Myers og Halloween musikken i bakgrunnen.

Tekst finnes på engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, dansk, finsk, norsk, svensk, portugisisk, arabisk og islandsk.

Filmen er også tilgjengelig på DVD, UHD Blu-ray og Blu-ray steelbook.

Bilde:

Halloween 2018 får en veldig bra overføring på Blu-ray. Bildet er stabilt og skarpt. Detaljnivået er veldig bra, hvert hårstrå i Lauries lange grå hår er tydelig. Det utvaskede fargeregisteret er tydelig gjengitt. Det eneste som er litt problematisk er sortnivået, som vender mot grønt. Jeg så ikke filmen på kino, så jeg vet ikke om det skal være slik, men jeg ville foretrukket et dypere sortnivå.

Lyd:

Vi blir servert et lydspor i DTS:X oppløsning. Selv har jeg ikke utstyr til full utnytting av dette sporet, men det jeg hørte var riktig bra. John Carpenters musikk er sylskarp i lydbildet. Det samme gjelder dialogen. Alle øvrige lydeffekter er godt adskilt fra hverandre og veldig tydelige. Det jeg hørte av Halloween 2018 var veldig bra. Det med utstyr til skikkelig avspilling DTS:X lydspor har garantert en høykvalitets lydopplevelse i vente.

Bonus:

Denne Blu-ray utgaven inneholder en OK, men tynn samling bonus. Klippene har den litt småteite “see så kult vi har det” tilnærmingen til bakom-dokumentarer, men det er noen artige ting å kikke på her for fans.

Først ut er en serie bortklipte scener. Ganske mange faktisk. Kjekt for blodfans, litt tørt for andre.

Back in Haddonfield: Making Halloween er en bakom-dokumentar på seks minutter. Dette er den typiske EPK-dokumentaren med kjappe klipp til filmen og involverte. Ikke mye til Making-of dokumentar dette. De får ikke formidlet mye på fem minutter.

The Original Scream Queen handler naturligvis om Jamie Lee Curtis. Dette altfor korte klippet varer to og et halvt minutt og analyserer veldig kjapt hvem Laurie Strode er og hvordan Curtis er å jobbe med.

The Sound of Fear handler selvfølgelig om filmmusikken i filmen, spesifikt det legendariske Halloween temaet, som de moderniserte en smule for filmen. Denne er kjekk da John Carpenter forteller historien om hvordan han oppfant et av filmhistoriens mest gjenkjennelige musikktemaer. Det er også kult å se John Carpenter, sønnen Cody og Daniel Davies fortelle hvordan de jobbet med musikken til Halloween 2018. Klippet varer i tre minutter.

The Journy og the Mask handler om den kjente Halloween masken (som egentlig er en Captain Kirk maske). Klippet varer i to og et halvt minutt.

The Legacy of Halloween er et klipp på fire og et halvt minutt som kjapt analyserer innflytelsen den originale Halloween filmen og resten av serien har hatt på filmhistorien. Jamie Lee Curtis, John Caroenter, David Gordon Green og Jason Blum sitter rundt et bord (som er rundt) og diskuterer filmen og hvordan den ble laget. Dette er et kort og greit Q&A klipp med filmskaperne.