Anmeldelse: Hobbiten: Femhærerslaget

Terningkast seks til Hobbiten: Femhærerslaget fra KINOMAGASINETs anmelder.

Hobbiten: Femhærerslaget er en mesterlig avslutning på en fantastisk eventyrsaga.

Filmatiseringen av J.R.R. Tolkiens mesterverk er nå til veis ende. Regissør Peter Jackson tar oss med inn i det siste og avsluttende kapittelet i Hobbiten-sagaen, som skal sette kronen på verket i denne reisen til Midgard. Og for en avslutning det skal vise seg å bli!

Historien fortsetter. Dragen Smaug åpner med å kaste ild over innbyggerne i byen Esgaroth, som tar store skader av angrepet. Den tapre krigeren Bard (Luke Evans) strekker seg til sitt ytterste for å ivareta folkets sikkerhet, og leder de så an mot Ensomfjellet. Dette skal ikke bli en enkel reise, men vil likevel gi de valuta i form av skatter som Smaug har våket over i lang tid.

Dvergene, i ledelse av Thorin Eikenskjold, gir ikke fra seg rikdom og gull uten kamp. Det oppstår intern strid blant dem når Thorin ser ut til å la både vennskap og fornuft gå til spille ved å la grådigheten ta overhånd. Nå må Bilbo Lommelun roe den interne striden helt ned ved å minne Thorin på at han engang avla det samme løfte som de andre dvergene sverget på, at de alltid skulle verne om hverandre til deres siste time var kommet. Dette var nok enklere sagt enn gjort.

Som om dette ikke var nok sender også den onde Sauron en armé av onde orker for å angripe Ensomfjellet. Mennesker, alver og dverger er alle en del av dette slaget og bygger opp en voldsom hærskare for å kjempe sitt livs mest ekstreme kamp for tilværelsen, og for å beskytte Midgards skjebne. En kamp som har mange sverdslag og en ekstrem hoderulling.

Nye vesner dukker overraskende opp denne gangen også. Digre flaggermus, og jordormer slik vi husker de i filmer som Dune og Tremors, dog denne gang mer tidsriktige og med mye vassere digital grafikk.

Nok engang briljerer Jackson med sin fantastiske regi. Alt klaffer denne gangen. Spektakulære kulisser, voldsomme og pompøse kamper og animasjon i en gate for seg selv. Man holder pusten i en tre kvarters kamporgie, der orker og kjemper faller om hverandre, og hvor blandingen av animasjon og skuespillere passer som hånd i hanske. Jackson har sin helt spesielle plass i Hollywoods imperium. Det beviser han altså nok engang her i Hobbiten: Femhærerslaget.

Forventningene er alltid skyhøye til avslutningen av en slik monumental saga, spesielt når bøkene gjør en så stor verdenssuksess i forkant av filmatiseringene. Ytterligere press legges på produksjonen, når det hele skal oppsummeres i et siste kapittel. Jeg trekker paralleller til Ringenes Herre: Atter en konge.

Vil avslutningen denne gang trekkes ut for mye, og er faren for å gå kjedsommelighets-fellen et faktum? Nei, så absolutt ikke.

Hobbiten: Femhærerslaget inneholder alle ingrediensene som står i oppskriften, ingenting er utelatt. Sterke og spektakulære scener serveres med mengder av action og konflikter i blandet fine doser romantikk og lekre omgivelser. Det er heller ingenting å utsette på skuespillerprestasjonene bak de berømte karakterene. De er bunnsolide og nok en gang med de samme aktørene.

Filmens visuelle uttrykk er i toppsjiktet nok en gang. Andrew Lesnie er bak kamera igjen for tredje gang og viser sin billedlige styrke i form av solide overganger fra kraftfylte scener til landskaplige perler med flotte farger og nyanser. Digital grafikk leveres av WETA Digital, fortsatt nøye utvalgt av Peter Jackson.

Regissøren er som kjent meget opptatt av at publikum skal få en filmopplevelse utenom det vanlige i form av høyeste kvalitet og ypperste teknologi. Derfor er filmen spilt inn i 3D HFR (Higher Frame Rate), som gir oss 48 bilder i sekundet, altså dobbelt så mange som i en standard 3D-versjon. Dette blandet med fantastisk musikkscore av Howard Shore presentert i et 7.1 lydspor gjør opplevelsen nær det maksimale. Eneste skår i gleden er at jeg ikke fikk mulighet til å se og høre filmen med Dolby Atmos-lyd, da vi ikke har dette lydsystemet på noen kinoer i mitt nærområde.

De foregående filmene i Hobbiten-trilogien fikk flere klager og tilbakemeldinger om at spilletiden ble dratt for langy ut, og det kan være en grunn til at Jackson har valgt å korte ned tiden på den siste filmen i rekken. Det vil da være første gang at en kommende utvidet utgave trolig får en spilletid på under tre timer. Denne gang får vi dog ikke se noe til karakteren Beorn, i form av Mikael Persbrandts skikkelse. Kanskje dukker han opp i en forlenget versjon høsten 2015? Vi får vente å se.

Noe uvanlig er det kanskje at vi får se enkelte helters triste avskjeder og ende opp i døden. Jeg mener at dette styrker filmens historie, fordi vi alltid er vant til at karakterene klarer seg uavhengig av hva de har vært igjennom. Alle mektige historier fortjener en verdig og meningsfull avslutning, noe som Hobbiten: Femhærerslaget leverer til det ytterste. Vi tar farvel med Midgård og ender opp med Bilbo Lommeluns utgangspunkt i Hobsyssel, med lupin-fylte dalsider og grønne enger.

Denne mesterlige avslutningen på Hobbiten-trilogien gjorde at jeg storkoste meg i kinosalen, og sitter igjen med en enorm tilfredsstillelse på et fabelaktig eventyr. Denne fortjener derfor høyeste terningkast, og vil nok også gå rett hjem i hjertene til alle Tolkien- og Jackson-tilhengere der ute. Anbefales på det sterkeste!

Stor takk til SF Kino Sarpsborg for presseadgang.