Anmeldelse: Holmes & Watson

Holmes & Watson er en parodi på Sherlock Holmes karakteren med Will Ferrell som Sherlock Holmes John C. Reilly som Dr. Watson. Det ryktes at forlot folk kinosalen før den var ferdig. Er den virkelig så dårlig?

Sherlock Holmes og John Watson får i oppgave å løse mordgåten på Buckingham Palace da et lik blir funnet i Sherlock sin bursdagskake. Englands dronning er merket som neste offer, og Holmes og Watson må kjempe mot tiden (og sin egen idioti) for å stoppe morderen.

Dette er en parodi på en av tidenes mest populære karakterer med to aldrende komediefilmstjerner i hovedrollene. Filmen forsøker å være absurd moro i samme båt som filmene fra Mel Brooks (Spaceballs, Men in Tights, Blazing Saddles) og Zucker brødrene (Top Secret!, Airplane, Naked Gun), men makter stort sett bare å være pinlig og kjedelig.

Enda mer pinlig blir det når de involverte har laget god komedie tidligere. Will Ferrell er en komiveteran som mange ganger før har bevist at han kan være riktig morsom. John C. Reilly er også godt i stand til å få publikum til å le. Disse karene har tidligere hatt strålende kjemi sammen.  Mange husker sikkert godt hvor artige de var i Step Brothers. Kjemien deres er ikke borte i Holmes & Watson, men de klarer ikke hindre dette i å være en meget mislykket komedie.

Da jeg fikk i oppgave å anmelde denne filmen foreslo jeg freidig for en kompis at vi skulle se den sammen, for dårlig film er lettest å se med andre. Etter ganske nøyaktig tolv minutter foreslo han at vi skulle se noe annet. Etter en kort diskusjon måtte jeg gi etter. Dette var en film jeg måtte se alene.

Det er nesten pinlig å skrive det, men jeg må innrømme jeg nesten flirte noen ganger underveis. Det er noe eget med Will Ferrell og John C. Reilly som dummer seg og snakker tulleengelsk. De spiser hele løker, spyr, skriker og skyter vilt rundt seg.

Når Ferrell helt uventet bryter ut i et musikalnummer mot slutten ble det hele så absurd at jeg lo høyt. Er det en smule kultfilmpotensiale her tro? Det minner litt om den overnervøse skoleeleven som er dårlig beredt på en presentasjon, glemmer materialet, bryter sammen og skriker tårevått ut det første han kommer på.

Filmen er elendig skrevet og fortalt. Historien er langt mer rotete og komplisert en nødvendig, vitsene er ofte så slappe at jeg mistenker at de ble klekket ut på sparket. Det er oftest bare slitsomt, men Ferrell og Reilly får det nesten til å fungere noen ganger. Det er tydelig at de morer seg, nesten som om de forstod at de deltok i en skikkelig kalkunfilm og bestemte seg for bare å ha det kjekt likevel. Det fungerer overhodet ikke, men blir på en måte fascinerende å se på. Litt på samme vis som videoklipp av store båter som krasjer.

Det som hindrer filmen i å nå den absolutte bunnen er ganske flott produksjon. Kostymene er ofte riktig flotte å se på. Settene er også detaljrike og fargerike. Filmen ser fornøyelig ut til tross for at den til tider er smakløst overprodusert. Dette er resultatet av for mye penger og for lite ideer. Det må også nevnes at Ralph Fiennes er tøff som Professor James Moriarty.

Holmes & Watson er en rotete, masete, ufokusert og mislykket komedie. Den er tidvis nesten så dårlig at den blir morsom allikevel, slik som kultfilmen The Room, men til syvende og sist er den bare kjedelig. Den kan underholde lett i tilstrekkelig beruset tilstand med venner, men er ellers en tålmodighetsprøve. Det er tusenvis av andre gode (og dårlige) filmer å se.

Om-Blu-ray-utgaven:

Holmes & Watson leveres i et vanlig tynt og hardt Blu-ray omslag fra Universal. Omslagskunsten er enkel og kjedelig med bilde av Ferrell og Reilly som Sherlock Holmes og Dr. Watson. Etter en kjapp logo dukker menyen opp, som er enkel og oversiktlig med det samme bildet som omslaget i bakgrunnen.

Bilde:

Bildet er ganske bra. Den har det kalde og kontrastfylte preget mange moderne filmer har i utescenene. I innescenene er fargene ofte livlige og skarpe, slik at kostymene kommer til rette. Sortnivået er tilstrekkelig dypt uten å gjemme detaljer i mørket.

Lyd:

Lyden leveres i 5.1 DTS-HD Master Audio. Dette er en masete film, så dialogen er i fokus mens lydeffektene og musikken havner litt i bakgrunnen. Det er aldri vanskelig å høre hva de sier, selv om de aldri har noe nyttig å si. Dette er et spor som leverer tilstrekkelig klarhet i dialogen, men ikke trimmer anlegget ditt i større grad.

Bonus:

Blu-ray utgaven av Holmes & Watson inneholder en ganske omfattende pakke bonusmateriale.

Først ut er Line-O-Rama, en samling klipp av improviserte vitser på fem minutter. Noen av disse er morsommere en noen av dem som ble med i filmen.

Deretter er det nesten en time med bortklipte og utvidede scener. Disse er en enda større tålmodighetsprøve en filmen.

Will and John: Together again er et klipp på fem minutter med fokus på stjernene. De tuller rundt på settet og snakker om kjemien de har sammen. Hyggelig å se dem ha det gøy sammen igjen.

Seriously Absurd: The Cast er et åtte minutter langt klipp om resten av rollebesetningen. Stort sett bare selvskryt.

Mrs. Hudsons Men er et veldig kort klipp om alle kjærestene til Mrs. Hudson. Varer i ett minutt.