Anmeldelse: House of the Dragon (episode 1)

Det medfølger enorme forventninger når man ta opp tråden etter Game of Thrones, så spørsmålet er enkelt: Klarer den første episoden av House of the Dragon å vise at de fremdeles holder samme standard?

Så hva gjør en god første episode? For min del er det å gi en tydelig og klar introduksjon til rollegalleriet seerne skal følge over de neste episodene. Å presentere hvem vi skal heie på og hvem vi skal hate, hvilke drømmer og potensiale karakterene har. Og ikke minst; et mysterie som holder interessen oppe. Game of Thrones hadde mystiske skapninger i skogen allerede i første episode. Hva har House of theDdragons?

Historien starter 173 år før Daenerys Targaryen. En drage flyr over King’s Landing og det gir en bittersøt smak å tenke tilbake på sist gang jeg så en drage fly over samme by. Men denne gangen er det fred og ingen fare, og rytteren på dragen er prinsesse Rhaenyra Targaryen (sjarmerende spilt av nykommeren Milly Alcock). Hun vil ri på drager og kjempe kamper, men dronningen minner prinsessen på at «kvinner skal føde, ikke krige». Hennes far Kong Viserys Targaryen (spilt av Paddy Considine) sitter på Jerntronen og venter ivrig på at sin arvtager skal bli født. Han er bombesikker på at sitt neste barn blir en gutt. Faktisk er han så sikker at han arrangerer turnering og fest for å feire sin førstefødte sønn! Dette utløser episodens høydepunkt. Men actionscene blir dessverre her  utført filmatisk enkelt og serverer ikke noe sjokkerende eller overraskende visuelt. Et par interessante kameravinkler under turneringen sitter igjen i minnet, men blir raskt oversvømt av overdreven vold og hurtige klipp.

Intrigene som eksisterer på denne tiden i King’s Landing etableres tydelig ganske raskt. «Dronningen som skulle vært» (Eve Best) er fortsatt bitter på at hun ikke fikk sitte på Jerntronen ettersom hun er kvinne – vi skjønner at hun pønsker på ett eller annet for å kunne ende på Jerntronen selv.

Broren til kongen, Daemon Targaryen, er en voldelig og uforutsigbar mann, (ekkelt godt spilt av Matt Smith) og skaper uro blant kongens råd med sine hensynsløse handlinger.

Jeg ser enkelt for meg hvilke spill rundt Jerntronen som vil oppstå, men historien i første episode legger ikke frem så mye de mulige konsekvensene eller betydninger det kan få, enten visuelt eller via dialoger. Serieskaperne Ryan Condal og Miguel Sapochnik starter trygt og rolig.

For meg var forholdet mellom kongen (Considine) og dronningen (Sian Brooke) det mest interessante i denne episoden. Det er tydelig hvor mye som står på spill for at de må få en sønn. De har forsøkt utallige ganger og dronningen føler hun har feilet i sin rolle som kvinne etter å ha mistet hele fem unger tidligere. Kongen føler seg svak og sviktende i rollen som konge og mann ved å ikke kunne produsere en gutt. Det er sårt, menneskelig og forståelig hvor skjørt det er og hva som står på spill for dem.

Det er tydelig at serieskaperne vil fremheve kvinnens rolle i Westeros. Både gjennom «Dronningen som skulle vært» og det nesten forsømte barnet Rhaenyra. Dessverre velger de å fokusere på mannstunge scener i rådet og legger kvinnekarakterene litt i skyggen i løpet av hele episoden. Jeg skulle gjerne sett mer av problemstillingene og konfliktene til Rhaenyra fra hennes perspektiv, isteden for å få servert meningene om henne gjennom andres øyne og tanker.

Kommer jeg til å se neste episode? Ja. Rollefigurene som fikk mest kjøtt på beina er interessante og fascinerende nok til at jeg vil vite hva som skjer med dem videre. Jeg har mine tanker om hvor historien vil gå, men håper at på klassisk Game of Thrones-vis går serieskaperne imot det åpenbare og trygge. Det er jo derfor vi vil tilbake til Westeros. Her var ingen til å stole på og alt – virkelig alt – kunne skje. Jeg håper at House of the Dragon forlater sin trygge havn til slutt og sender publikum ut i stormfulle og usikre eventyr i Westeros.