Anmeldelse: Julenissens datter (Blu-ray)

Girl Power! Spenning i Indiana Jones-stil og en god dose Harry Potter-inspirasjon. Julenissens datter gir oss samfunnskritikk godt pakket inn i eventyr og utfordrer tankegangen om Julenissen.

Dette er en annerledes julefilm som er satt i sitt eget juleunivers. Her blir vi kjent med en skole hvor guttene blir trent opp til å bli julenisse og jentene blir trent opp til å bli nissekoner. Dette mønsteret ønsker Lucia, spilt av Ella Testa Kusk, og bryte med. Hun ønsker nemlig å ha samme muligheter som guttene. Hun vil bli julenisse.

Budskapet i filmen er i stor grad at jenter skal ha samme muligheter som guttene. Det er også fokus på vennskap og juletradisjoner. Filmen er underholdene og har en god dose humor som gjør denne filmen til en koselig og spennende familiefilm.

Jeg skjønner at filmen har fått niårsgrense i Norge. Den har syvårsgrense i Danmark. Min sønn på seks likte filmen godt, men da skrekkfilmelementene, mot slutten av filmen, slo til for alvor, opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd før. Han ville ikke se mer. Han syntes rett og slett det var for skummelt.

Dette løste vi ved at jeg fortalte han at dette er en barnefilm og at det vil antageligvis bli mye skumlere om du avslutter filmen nå og ikke fikk se hvordan det gikk til slutt. Meget motvillig så han filmen ferdig. Og det var han glad for.

Jeg legger dette inn som en oppfordring til andre foreldre om at det er mye lurere å snakke med barna om film, effekter og hvordan ting henger sammen enn at de avslutter filmen der det er på sitt skumleste og da videre lar sin egen fantasi få gi svar på det de var engstelige for. Det er ofte mye skumlere en hva som faktisk blir konklusjonen.

Dette er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner. For jeg sier ikke at barna skal oppfordres til å se skumle filmer, men denne har tross alt i utgangspunktet syvårsaldergrense og da kan jeg som forelder tenke meg frem til at dette kommer til å ende godt. Bedre enn det fantasien til min seksåring ville latt det ende om han ikke fikk se konklusjonen.

Det var først etterpå jeg oppdaget at filmen har fått niårsgrense i Norge. Og det skjønner jeg, for den er ganske skummel mot slutten. Allikevel var min sønn veldig glad for at han ikke avsluttet filmen. Han sov godt på natta og han syntes det var en fin film. Han ville utentvil gi den terningkast fem.

Filmen har to historier som flettes sammen. Den ene handler om at Lucia utfordrer det mannsdominerte samfunnet da hun vinner årets julelotteri og kan få et ønske oppfylt. Hun ønsker å bli julenisse. Dette faller ikke i smak hos rådet, men siden de har lovet at vinneren av lotteriet kan få oppfylt et ønske sier de at hun kan få bli med i nisseklassen om hun mestrer en oppgave. Rådet har fått nyss i et juleønske de anser som umulig å oppfylle og de lar dette bli oppgaven som Lucia skal løse. I den tro at hun aldri vil klare det.

Hun blir sendt for å oppfylle juleønske til en gutt i Danmark. Gutten, Albert, spilt av Peter Sejer Winther vil at hans far skal bli frisk. Det mannsdominerte julerådet vet nemlig at faren til Albert er Krampusmerket. Noe som er livsfarlig og siden julesamfunnet har vært på kant med Krampus i over 100 år anser de denne oppgaven som umulig.

Hans far, Lars, spilt av Anders Brink Madsen, er en arkeolog av Indiana Jones kaliber som under en enmannsekspedisjon har funnet en skatt voktet av selveste Krampus, spilt på en fabelaktig og skummel måte av Mette Horn. Det skal i midlertidig vise seg at det er mer til Krampus enn først antatt.

Historiene møtes og Albert og Lucia finner ut at den eneste måten de kan redde faren til Albert på er å skaffe tårer fra Krampus. De blir da nødt til å følge farens fotspor tilbake til hulen i søken etter Krampustårer.

Det er en varm og spennende film. Den passer ikke for de minste, men som familiefilm fungerer den godt. Den har sine svakheter, men alt i alt henger den fint sammen og jeg hører også rykter om at det kommer en frittstående oppfølger i 20.11.2020.