Anmeldelse: Jupiter Ascending

Channing Tatum og Mila Kunis spiller mot hverandre i Jupiter Ascending, som KINOMAGASINETs anmelder gir terningkast 4.

Regissørene bak The Matrix-trilogien har med Jupiter Ascending levert en spennende, men langt fra lytefri Space Opera.

Ta en neve Star Wars, bland i en dose Dune, og krydre med Brazil og Stargate; slik får du kanskje et grovt innblikk i hva filmen dreier seg om.

For dette er sjelden kost: Jupiter Ascending er en svært voksen science fiction-film som krever litt ballast. Mange kinogjengere vil nok bli mest forvirret over alt som skjer, uten å ha knagger å henge alle hendelsene på. For en veteran innen sjangeren – både bok, serie og film – er det derimot en fryd for øyet.

Svakheten med filmen er dog at det er nok materiale her til minst en hel trilogi. To timer og sju minutter er ganske enkelt ikke nok til å formidle denne fantastiske historien som beveger seg fra vår egen planet – Jorden – til flere planeter der ute, og til slutt tilbake til Jorden.

Resultatet er at vi skynder oss gjennom store deler av filmen. Starten er over så raskt at den nesten bare kunne ligget igjen på gulvet i klipperommet, og vi rekker aldri bli kjent med hovedpersonen, Jupiter Jones, spilt av Mila Kunis, før det braker løs. Dermed forsvinner mye av grunnlaget for å bry seg om hva som skjer med henne. I stedet blir vi sittende å gape over utrolige spesialeffekter og lure på hva som egentlig skjer. Først mot slutten får rollepersonen Jupiter Jones dybde og substans. Samme med hennes motspiller, Channing Tatum, som spiller Caine – en slags moderne varulv, skapt av militæret for å være en uovervinnelig og fryktløs kriger. Han har en fascinerende forhistorie som vi burde fått se mer av.

Man kan nemlig ane den imponerende rekkevidden av universet som Andy og Lana (tidligere Larry) Wachowski har skapt. Og det er nettopp dette som kjennetegner space opera (romopera). Det skal være i stor skala, gjerne med en handling som strekker over århundrer i tid og rom, og i senter ligger det en viktig ressurs som alle vil ha. I Dune er det et spesielt krydder (The Spice Must Flow!), i Avatar er det metallet Unobtainium, i Star Wars er det The Force. Tilknytningen til Stargate og Brazil vil jeg helst ikke avsløre, da det kan betraktes som en spoiler. Og hva som er i senter for Jupiter Ascending, overlater jeg til deg, kjære kinogjenger, å oppdage selv.

Dette er både styrken og svakheten til Jupiter Ascending. Den inneholder et grensesprengende univers, men klarer aldri å nå helt opp. Et annet eksempel er leiesoldatene som Balem, spilt av Eddie Redmayne, har leid inn. Hver og én av dem har en historie å fortelle, har unike evner og våpen, og mye personlighet. Spesielt likte jeg skikkelsen til Doona Bae – som også spilte i Cloud Atlas, men vi får dessverre se altfor lite til henne. La oss håpe det kommer en director’s cut som klarer å bygge filmen ut til en komplett opplevelse på alle måter, for slik den er nå, står den dessverre ikke i forhold til det vi har forventet oss av Wachowskiene.

På den positive siden er dette en av de beste visuelle opplevelsene jeg har hatt i en kinosal. Alt av teknologi og fremmede landskap ser vanvittig bra ut. Romskipdesignen er i en klasse for seg og viser hvorfor og hvordan vi har beveget oss langt forbi det tradisjonelle modeller kan brukes til. Det er Dan Glass og John Gaeta som har stått for det visuelle, og de har forsøkt å skape en stil utenom det vanlige, med elementer av renessansearkitektur og gotisk stil, mens Michael Giacchino har komponert musikken. Han samarbeidet også med Wachowski-søsknene på Speed Racer. Filmen er i 3D og kommer i IMAX 3D etter hvert. 3D-effektene supplerer det visuelle på en fin måte og føles aldri påtrengende.

Actionsekvensene er – ikke overraskende – like høytflygende som i The Matrix, men filmmakerne har unngått overdreven bruk av digitale dobbeltgjengere. I stedet har de klart å gjennomføre scenene med stuntmenn, og filmet med en spesiell kamerarigg kalt Panocam, som inneholder seks kameraer og filmer 180 grader. Kameraene danner et overlappende bilde, som de senere kan legge spesialeffekter på. Dette gir filmen mer substans, og det føles ekte. Mye av den samme teknologien brukt i Jupiter Ascending, ble også brukt i Gravity.

Alt i alt vil jeg anbefale å se filmen, spesielt om du er sci-fi-fan. Det er utrolig mye bra her, og underholdningsverdien er høy. Jupiter Ascending inneholder også mer humor enn hva som er vanlig fra dette teamet, og det fungerer på en gladvoldaktig måte. Jeg tok meg i å skratte høyt av dialogen mellom Jupiter Jones og Caine hvor hun proklamerer sin kjærlighet for hunder. Og det er bare ett eksempel. Ta med 3D-briller, men hold forventningene under kontroll, og du vil få en utenomjordisk opplevelse.

Takk til Aurora kino Fokus som satte opp pressevisningen!