Anmeldelse: Jurassic World

Gjensynet med fryktede og enorme dinosaurer i Jurassic World lever abosolutt opptil forventningene, mener KINOMAGASINETs anmelder.

Jurassic fryd! Endelig er den her, ventetiden som skulle ta 14 år er nå forbi. Nok en gang skal fryktede dinosaurer erobre verden, men klarer de å overbevise oss igjen?

Isla Nublar, Costa Rica. 22 år har gått siden John Hammond og InGen åpnet den første parken som introduserte verden for dinosaurer og skapninger fra juratiden. Denne gangen returnerer dinosaurene, større og mektigere enn noensinne. Jurassic World ser dagens lys!

Eventyret fortsatte på naboøya Isla Sorna i Jurassic Park: The Lost World (1997) og i Jurassic Park III (2001). Borte bra, men her er absolutt hjemme best.

Vi er nå nemlig tilbake på den opprinnelige øya Isla Nublar, hvor handlingen i den første filmen foregikk. Den nye parken eies av Simon Masrani (Irrfan Khan), grunnlegger og direktør av Masrani Corporation. Han ønsker å strekke seg enda lenger enn Hammond for å oppfylle publikums største ønsker og drømmer.

Med daglige besøkstall på over 21.000 personer går nå parkdriften med svimlende resultater. I Jurassic World har de nok en dinosaur på lur, nemlig hybriden Indominus Rex. Den minner om Tyrannosaurus Rex, men enda større og kraftigere og med DNA fra Giganotosaurus, Rugops, Majungasaurus, and Carnotaurus.

Det hele toppes med ingredienser fra genene til den anerkjente Velociraptor som har vært en vandrende fare gjennom alle filmene i denne serien.

Vi møter Owen Grady, spilt av Chris Pratt, en parkansatt som har ansvaret for opptreningen av raptorene Blue, Charlie, Delta and Echo. Det skal vise seg at blod, slit og tålmodighet skal vinne frem. Med seg på laget har han operasjonsleder Claire Dearing (Bryce Dallas Howard), som etterhvert innser at sikkerhetsnivået i parken ikke svarer til forventningene. Hun har i tillegg ansvar for sine nevøer Zach (Nick Robinson) og Gray (Ty Simpkins), som skal tilbringe noen dager i parken sammen med henne.

Ettersom Indominus Rex trosser alle grenser og raser gjennom omgivelsene, blir Owen og Claire nødt til å gjøre alt de kan for å beskytte de to nevøene, koste hva det koste vil. Denne reisen igjennom parken byr på mange overraskelser og spektakulære scener, der mektige dinosaurer med tonnevis av muskler og sylskarpe tenner gjør det de kan for å erobre verden.

Klarer så den noe ukjente regissøren Colin Trevorrow å levere varene i fotsporene til en så suksessfylt trilogi? Svaret er definitivt ja. Forventningene til denne filmen var skyhøye, og det kan fort bli en nedtur med en oppfølger så mange år etter forgjengerne.

14 år etter siste film er det fortsatt dinosaurhysteri, og her får vi servert pompøs komponert bakgrunnsmusikk og nydelig kameraføring fra begynnelse til slutt.

Det er herlig å bli transportert tilbake til Jurassic Parks magi med temamusikken av John Williams. Den fenger like godt i dag som for over 20 år siden. Disse tonene understreker tilhørigheten til øyene der hvor vitenskapen aldri slutter å overraske.

Ingen Sam Neill, Laura Dern eller Jeff Goldblum denne gang. I denne filmen er mange av skuespillerne forholdsvis nye og ukjente, men de leverer god dialog og fyller sine roller overraskende godt. Vi får et gledelig gjensyn med Dr. Henry Wu, som også denne gang spilles av BD Wong, kjent fra TV-seriene Law & Order og Oz.

Med mer makt og ny kunnskap leker Wu igjen med naturen, og viser at menneskeheten bryter grenser uten å tenke på store konsekvenser. Nevneverdig er også Vincent D’Onofrio i rollen som InGen-skurken Hoskins, som ikke legger skjul på at han vil bruke raptorer for å skaffe seg ytterligere makt.

Selv om det altså er 22 år mellom første og siste episode av Jurassic Park-franchisen, bekrefter filmen fra 1993 hvor fantastisk Steven Spielberg og Michael Crichton-universet kan være. Mer storslagne og moderne effekter er ikke nødvendigvis iav det bedre, det er Tyrannosaurusen fra den første filmen et utmerket eksempel på. Den viser også sin tilstedeværelse i Jurassic World, med samme realistiske utseende og frykt i øyet.

Jurassic World er fylt med høy eventyr-faktor. Det som er spesielt gledelig er mange av inntrykkende fra den første filmen gjenopplives. Kulisser, biler og mange av effektene fra foajeen i Jurassic Park er også ivaretatt her. Filmen oppleves av den grunn som meget godt gjennomtenkt, selv om Spielberg nå har beveget seg fra regissørstolen og ut i produsentstallen sammen med Frank Marshall og Patrick Crowley.

Eventyret lever altså i beste velgående, og dino-feberen er langt fra over. Når det hele i tillegg er pakket inn i en nydelig 3D drakt med frodige kulisser og effekter i særklasse kan man ikke gjøre annet enn å fryde seg gjennom hele de 124 minuttene filmen byr på. Anbefales på det sterkeste!

Stor takk til SF Kino Sarpsborg for presseadgang.