Anmeldelse: Justice League Dark: Apokolips War (VOD, Blockbuster)

Justice League Dark: Apokolips War er en fantastisk film. Den har mye av det jeg ønsker jeg meg fra DC sine filmer basert på tegneseriene.

Samtidig vil jeg si at DC burde ta noen notater, og bringe med seg dette videre i alle sine kinofilmer, siden de ofte er av litt ujevn kvalitet. Mange av de animerte derimot er veldig bra. Noen til og med litt cinematiske. Av den grunn er det da litt rart at de faktisk ikke har vært å se på kinoene (før koronaviruset).

Justice League Dark: Apokolips War er en som fortsetter med den samme gode kvaliteten, og viser en veldig spennende historie med solide karakterer.

Det er likevel ikke å anbefale at man starter med Justice League Dark: Apokolips War hvis du er ukjent med DCs animerte superheltfilmer. Undertegnede har selv sett noen få av DCs animerte superheltfilmer, men ikke alle. Når jeg så Justice League Dark: Apokolips War skjønte jeg at her var det mye historie jeg hadde gått glipp av. Dette gjelder spesielt hendelser som hadde skjedd i tidligere filmer fra DC Animated Movie Universe (DCAMU) (for mer info, klikk her.)

På den andre siden var dette likevel en fantastisk film, med utrolige karakterer og en historie som er spennende å følge med på.

Dette er stor film for Constantine, siden han er hovedkarakteren her, og det er tydelig at filmskaperne liker karakteren. Det er mange scener i filmen hvor han skinner. Constantine stjeler showet med sine magiske krefter, og viser at det ikke er mange som kan måle seg med selveste John Constantine. Constantine er også fantastisk portrettert av Matt Ryan. Han spiller samme karakteren i CW-TV-serien Legends of Tomorrow, så dette kan han.

I filmen er også Supermann med, på en noe annerledes måte enn det han vanligvis er. Det er en mer seriøs, interessant og menneskelig Supermann enn det man ser ellers. Jeg kjente at jeg brydde meg litt mer om hva han gjorde her, og forsto at dette var en som hadde mistet mange i livet. Kanskje senere Supermann-produsenter kan ta inspirasjonen videre fra denne inkarnasjonen til senere filmer. Jerry O’Connell gjør seg også veldig godt som stemmen til Supermann.

Karakteren Raven er nok den mest interessante, men også den som passer mest på hva hun bruker av sine krefter. Hvis hun bruker for mye av kreftene vil hun ende opp med å slippe ut en mørk kraft, som kan være farlig for alle og enhver. Bruker hun ikke nok er hun litt slapp og tappet for energi. Må hun bruke de meste av kreftene eller er det for farlig? Dette portretterer Taissa Farmiga med glans, og uttrykker karakterens prøvelser på en fengslende måte. Samtidig har Farmiga veldig god dialog med de forskjellige karakterene. Både hennes stemmebruk og manuset bidrar til interessante samtaler mellom disse.

Blant dem har vi Damian Wayne, sønn av Bruce Wayne/Batman. Damian har en stor rolle i filmen som en seriøs person, men er samtidig kjærlig mot Raven. Deres forelskelse er illustrert veldig skjønt og kler filmen godt. Damians seriøse side mot de andre karakatrene blir veldig solid fremvist. Damian Wayne får frem hvordan det er tungt å miste så mange nære venner. Veldig god jobb gjort av manusforfatterne og den suverene stemmen til Stuart Allan.

Vi får også servert mye god humor. Det beste kommer fra Constantins gode venn Etrigan. Han er en slags demonaktig karakter, som hvis han drikker alkohol kan sprute flammer. Han kan også forsvare seg på andre måter, og har mye humor. Etrigan er ofte ikke fornøyd med utfordringene han får og blir ganske så grinete. Ray Chase er veldig dyktig i denne rollen.

Skurken her er Darkseid, og han blir spilt skummelt godt av Tony Todd. Darkseid er en av DC-universets mest betydelige skurker, ofte sammenlignet med Marvels Thanos. Dessverre er han noe tynt skrevet. Han fremstår absolutt som en kul, tøff og nådeløs skurk, men han viser ikke noen større personlighet eller dybde.

Musikken i filmen er grei, men ikke noe mesterverk. Hovedsakelig er det rytmer som setter en stemning som passer til situasjonen, men det er aldri noe som står ordentlig ut og hever kvaliteten. Animasjonsstilen er heller ikke spesielt minneverdig, men den er likevel av bra kvalitet, og maler fram noen veldig kule bevegelige bilder.

Noe av det beste med filmen er de spennende actionscenene karakterene havner i. Dette blir ofte blandet med morsomme kommentarer, kreative kampferdigheter og musikkens stemning, selv om det ofte fremstår ganske voldelig og blodig. Constantine og Raven krydrer bildet med sine magiske krefter, Damian svinger sverdet sitt, og har også mer på lager som bidrar til et variert spekter av kamper.

Alt i alt er Justice League Dark: Apokolips War en veldig god film blant de mange animerte DC-filmene. Jeg vil varmt anbefale deg å se denne actionfylte opplevelsen, spesielt hvis du har sett de tidligere filmene i denne serien. Opplevelsen vil nok være som større da.