Anmeldelse: Luther: The Fallen Sun

En av råeste, tøffeste og beste krimseriene noen gang er blitt film på Netflix! Den har dessverre ikke like mye av kompleksiteten til serien, men klarer likevel å gi en fengslende opplevelse.

Luther var en råtøff krimserie som gikk fra 2010 til 2019 med fem sesonger og til sammen 20 episoder. Serien ga oss komplekse karakterer og mørke historier om Storbritannias kriminelle verden. Samtidig fikk vi også en fengslende, karismatisk og vågal detektiv i form av John Luther. Han ble spilt av den fenomenale Idris Elba som også returnerer i filmen. Luther er til dags dato, En Av De Aller Beste Krimseriene Noen Gang! Hvis du ikke har sett dem og er glad i hardbarka krimsaker kommer du nok til å elske denne serien. Alle fem sesongene av Luther ligger på HBO MAX.

Filmen er derimot ikke like kompleks som serien. Jeg mistenker at det er gjort for å gjøre filmens verden lettere å komme inn i for de som ikke så serien. Noe som er forståelig, men når de episodene var ca. 50-60 minutter lange ser jeg ikke helt hvorfor vi må vanne det ut sånn i en to timer lang film.

Filmen introduserer sin verden på et fantastisk vis og bygger den opp på bra måter med hint til serien. Filmens skumle temaer er illustrert med god relevans. Handlingen spiller på visse ekle sider ved vår internett-virkelighet og dette gjør narrativet mer engasjerende. Noe som er bra for både de nye og gamle traverne, men historien kan fortsatt bli litt vel svart-hvitt om kampen mellom den gode og den onde.

Idris Elba tar på seg frakken på ny og trer inn i den nedstøvede Volvoen, og gir enda en fenomenal skuespillerprestasjon som tittelrollen. Dette fortsetter å være hans beste rolle til dags dato og det er alltid spennende å se ham løse sakene på den vågale måten.

Andy Serkis som skurken David Robey er meget skummel og truende. Hans manipulerende side er spilt med glans og glamor og skapte en god, men ekkel skurk. Samtidig kunne denne prestasjon sett bedre ut hvis vi kunne sett mer komplekse sider til ham, nå var dybden på nivå med en sekstitalls Bond-skurk. Et dypere dykk inn i hans motivasjoner og personlige bakgrunn hadde passet bra og spilt opp mer med serien. Serkis har jo gjort komplekse roller som Gollum i Ringenes Herre og apen Caesar i de nyere Planet of the Apes-filmene, så han hadde nok klart å gi oss mer spenning hvis manuset hadde latt ham.

Cynthia Erivos rolle som politidektektiv Odette Raine er også skuffende på manusfronten. Ervio er glimrende og viser mange gode følelsesrike sider ved sin rolle. Manuset gir derimot dette potensialet et spark ned stigen. Istedenfor å få en detektiv som er god på sin jobb får vi en naiv politikvinne som legger altfor mye av skylden på Luther når han helt klart ikke har noe med det å gjøre. Jeg skjønner at dette er der for å gi ekstra spenning til Luthers side av narrativet, men da kan de likevel gi henne litt mer kjøtt på bena så hun ikke framstår som så ensporet.

Årsaken til at Luther blir offeret fremstår også noe uklart, selv når man har sett serien. Vel er det sikkert mye han kan angripes for, ingen er overrasket over det, men det hjelper på historieforståelse å skjønne akkurat hvilke drittpakker som ble servert for å felle ham. Jeg irriterte meg også lett over en fergetur til Norge – av aller steder – eller mer den manglende visuelle sammenhengen etter denne, med feil vegoppmerking, tekst på nødetatenes klær osv. Så ille at jeg egentlig ikke skjønte at det var Norge før dagen etter jeg så filmen, selv om det ble nevnt i handlingen. Luther har tidligere virket som ganske realistisk med en presis gjengivelse av London, men her har de ikke forsøkt engang, eller kanskje de bevisst ønsker å gjøre det generisk. Men hvorfor da si at de reiser til Norge? Jo, det var et snøbelagt området, men det kunne likevel vært en del av Wales for eksempel.

Jeg vil også gi en hyllest til seriens herlige biroller spilt av Dermot Crowley, Thomas Coombes, Hattie Morahan, Lauryn Ajufo, Vincent Regan, Einar Kuusk, Tom McCall og Carl Spencer. Spesielt Crowley som gir en meget god fortsettelse på sin karakter fra serien.

Actionscenene er som de var i serien, veldig tøffe og intense. Elba har en god fysisk styrke som Luther som med sin vågale taktikker er engasjerende å se i action. Dette gir filmen et rush som viser det nære i karakterene som i Bond-filmene, samtidig som vi sitter ekstra spente i sofakroken. Det hjelper også at Lorne Balfe glimter til med sine musikalske låter.

Den har sine fallgruver, men Luther: The Fallen Sun er en meget fengslende og engasjerende fortsettelse av serien. Selv om jeg har påpekt mange kritiske punkter over, ble filmen aldri kjedelig, så den er et bra plan for en spenningsfilm.

Jeg er også meget glad for at Idris Elba og resten av crewet har lyst til å lage mer. Ambisjonene om å konkurrere med selveste 007 er kanskje litt mye å håpe, men jeg gleder meg likevel. Men da håper jeg de kan ha mer av kompleksiteten til serien.