Anmeldelse: Mad Max: Fury Road

Mad Max: Fury Road ble godt likt av KINOMAGASINETs anmelder, som gav den full pott med seks prikker på terningen.

Max Rockatansky dundrer inn i kinosalene verden over, men har regissør George Miller funnet opp hjulet på nytt?

36 år har gått siden Max Rockatansky lekte katt og mus med Nightrider, Goose ble brent levende av Johnny og Max’ familie ble brutalt tatt fra ham av motorsykkelbanden Acolytes.

Det er 34 år siden krigen for det lille av drivstoff som fantes igjen startet, og Hummungus og hans gjeng ble tilintetgjort og Max fikk selvutnevnt status som landeveiens kriger. Det siste vi så av Max for tre tiår siden var at hans reise tok han til Bartertown, en by drevet av metangass fra griser. Et sted alle problemer ble løst i en arena kjent som Thunderdome.

Vi er nå i år 2060 og Max (Tom Hardy) er fortsatt på vei gjennom ørkenen. Men han er ikke alene. Han er hjemsøkt av de han ikke klarte å redde, og jaktet på av landeveisrøvere ledet av en nådeløs leder kjent som Immortan Joe (Hugh Keays-Byrne). Max blir fanget av Joe og tvunget til å bli blodgiver for Joes syke og suisidale følgere kjent som War Boys.

En enarmet kvinne ved navn Furiosa (Charlize Theron) er leder for Joes forsyninger. Hun våger seg ut på sitt eget oppdrag under en rutinetur som er ment for å skaffe Joe drivstoff. Furiosas plan er å stikke av med Joes fem koner til «the green place». Joe har en egen plan om å gjenreise menneskeheten i hans perfekte visjon ved å gjøre de perfekte håndplukkede kvinnene gravide. Med sine brødre fra Gas Town, har Joe ingen planer om å stoppe for å få tilbake det han mener tilhører han. I mellomtiden blir Max blodpose for Nux (Nicholas Hoult), et medlem av War Boys som er særdeles ivrig i å tilfredstille sitt idol Immortan Joe.

Denne filmen er en nonstop, «put the pedal to the medal action bonanza», musikkvideo og filmtrailer med en porsjon AC/DC, som varer i over to timer. Det George Miller har gjort så bra over årene med denne serien er å ta et relativt enkelt konsept og videreutvikle det på en utrolig effektiv måte. Max prøver også her å gjøre det han gjør i de tre tidligere filmene, nemlig overleve.

Furiosa søker hevn, og Immortan Joe vil ha tilbake det han føler er sitt. Alt dette har George Miller pakket inn i en omfattende jakt gjennom ørkenen. Kjøretøyene er så fullstendig crazy at jeg blir sittende å fundere over om disse kjøretøyene burde eksistere, og faktisk ønsker jeg bare å kunne gå ut på parkeringsplassen etter filmen og sette meg bak rattet i den av de ildsprutende kjøreredskapene. En bil er halvveis en tanks: et monster på fire hjul med en vegg av gitarforsterkere og i fronten en maskert gitarist som spiller på en ildsprutende gitar.

Men det er mer i Fury Road enn overlevelse og flukt fra døden. En gal mann er fast bestemt på å føre menneskeheten videre ved egen forplantning, en kvinne er drevet av tanken av å returnere til sitt praktfulle fødested, og fem unge kvinner som må holde ut med farene som lurer i ødemarken, i stedet for å bli tvunget til å være fødemaskiner. Fury Road er en sekssiders terning fullstappet med intet annet enn adrenalin.

Selv om dataanimerte effekter ofte blir benyttet i moderne actionfilmer, ble de fleste av stuntsene i denne filmet på stedet med virkelige stuntmenn som risikerte livet for vår forlystelse. Alt er filmet med et filter som løfter fram kjedelige farger som brunt og grått i forgrunnen og gir denne filmen et friskt, unikt og polert utseende selv om historien er satt i en ubeboelig ødemark. Eksplosjonene ser ut som virkelige eksplosjoner, og med Millers historie er de nok det.

Dette er en film som konstant tar pusten fra deg ettersom disse scenene ser ut til å være umulige å få til i virkeligheten, men her er de i all sin postapokalyptiske prakt. Her finnes dusinvis av referanser til de forrige filmene, men enkle å få øye på er de ikke. Spilledåsen er en liten påmindelse til The Road Warrior og bungee strikkene ser ut som om de er tatt fra Thunderdomen i seg selv.

Og ikke siden Avatar har jeg blitt like imponert over en film i 3D. Eksplosive spyd, uheldige War Boys som befinner seg på feil side av en destruktiv krasj, og en rekke kjøretøy flyr regelrett inn i øyeeplene dine gjennom hele filmen.

Det er én grunn til at Mad Max: Fury Road fremstår som en fullstendig ukontrollerbar, bisarr dieseldrevet blodsutgydelse ledet av kromelskende, flammekastende sinnsyke gærninger og Frankenstein-aktige bensinslukende metallmonstre som kolliderer med hverandre, mens de leverer et hypnotiserende, ødeleggende og øredøvende spetakkel blandet sammen i en blanding du aldri har sett maken til.

Denne postapokalkyptiske action forestilling er rett og slett fantastisk og brilljant om hverandre fordi den er full av original krigføring som er et friskt pust for både denne, eller hvilken som helst annen filmsjanger. Men selv i all denne originaliteten finner man inspirasjon fra Lucas, Gilliam og Jodorowsky. Steal from the best, skal Tarantino ha sagt om eget arbeid. Men pytt, dette funker som fy!

George Miller har ikke bare levert noe som lever opp til de høye forventningene som en utvidelse av Mad Max-franchisen, men den australske filmskaperen har sparket i gang et fenomen som burde sette en standard for actionfilmer heretter. Mad Max: Fury Road tenner lunten på denne overveldende sensasjonen av en forlokkende tilfredstillelse, og en nesten uslokkelig tørst som bare kan bli slukket ved å se om igjen og om igjen denne visuelt nydelige, utradisjonelle og praktfulle teknologiske prestasjon innen filmskaping.

Intet er feilplassert i denne produksjonen. Foruten et fortreffelig skuespillerensemble, er den knakende godt lydlagt med tidsriktig og særdeles god filmmusikk. Et overdådig visuelt filmutrykk, ledsaget av et intenst fokus på den fortellende drivkraften i historien gjør dette mesterverket til en sensasjon.

Ikke bare fordi regissøren er 70 år, eller fordi han var regissøren bak de foregående filmene, men fordi den har et visuelt språk vi aldri før har sett.

Jeg så Mad Max: Furu Road i Dolby Atmos og med 3D bilde blir de to teknologiene en forlengelse av opplevelsen som som gjør den til en fullendt filmopplevelse og den beste actionfilmen du kan se på kino akkurat nå.

Takk til SF Kino Sandvika for presseadgang.