Anmeldelse: Pacific Rim: The Black: sesong 1

Universet, som serien er satt i, handler i korthet om mennesker i svære Jaeger-roboter, som kjemper mot like store monstre kalt Kaijuer. Når de nå endelig er tilbake får vi det beste sidenspillefilmen.

Pacific Rim startet med den originale filmen tilbake i 2013 og det var en fantastisk introduksjon til dette svære universet. Så kom Pacific Rim: Uprising i 2018 som tok det hele litt vel seriøst. I min mening så var den helt greit, men fansen ble ikke så glad har jeg skjønt.

Pacific Rim: The Black er derimot et steg i litt mer riktig retning. Her tar de det som virker fra begge av filmene og putter inn mye eget. Dette skaper en ny og interessant serie som jeg tror fansen kommer til å like.

Historien er engasjerende og tar oss til en annen del av verdenen. I filmene foregikk handlingen hovedsakelig i Amerika, mens her foregår det i et post-apokalyptisk Australia fullt av Kaijuer.

I serien er det også mange gode referanser for de av oss som har sett filmene. Samtidig er det ikke for mye hvis du er ny til universet.

Likevel kan du bli litt forvirret hvis du kjenner universet fra før. For serien foregår etter handlingene filmene virker det som, men det blir aldri sagt noe om hvor lenge etter, bare noen små referanser her og der samt også forklarer en del som har skjedd til nå.

Dette er for så vidt greit siden den skal etablere sin del av universet, men samtidig virket det litt rart. Kanskje vi får vite mer i sesong to, når den kommer.

Det er også utvidelser av mytologien bak universet og dette gjør plottet mer og mer mystisk. Etterhvert ble nesten litt Twin Peaks-lignende med en av karakterene og jeg har fortsatt mye jeg ikke forstår der.

Vi møter tenåringsgutten Taylor og lillesøsteren hans Hayley, som gjennom serien drar for å finne sin mor og far. På veien møter de både venner, fiender og noen som man ikke er helt sikker på. Karakterene er spennende og har kule dype narrativer som utvikler seg over sesongen. Blant mine favoritter er den skumle og ekle Shane, og den morsomme og sarkastiske kunstige intelligensen Loa.

Den karakteren jeg ble mest interessert i var karakteren Mei. Hun har en dyp og fengslende bakgrunnshistorie. Det var både overraskende og til tider litt hjerteskjærende å få vite hva hun har vært igjennom. Samtidig er hun også en råtøff kvinne som ikke gir seg. Jeg gleder meg til å se hvor reisen hennes går i fremtidige episoder.

Stemmeskuespillet i serien er dyktig. Flere av dem får fram det beste i karakteren de spiller og gjør karakteren dypere, skumlere og spennende. Spesielt Victoria Grace som Mei, Gideon Adlon som Hayley og Calum Worthy som Taylor.

Animatørene i serien gjør en utmerket jobb på å vise skjønn natur, men også dystre områder. Rett og slett kinematografisk nydelig.

Samtidig så feiler serien på noen annet viktig innimellom, bevegelser. Innimellom er animasjonsmodellene til menneskene er veldig sakte i bevegelsene. Ikke sakte-film, men at de ikke matcher tempoet ellers i scenene. Dette er noe som får noen sekvenser til å se litt rare ut, spesielt actionscener. Heldigvis skjer det ikke ofte.

Actionscenene med Jaeger-robotene er derimot ekstremt spennende. Den fanger nesten den samme stemningen det er å se de enorme kampene i filmene. Dette er også mye takket være den råtøffe musikken i serien.

Pacific Rim: The Black er et fremragende første steg for universet inn i TV-serier. Her er det mye bra for folk som allerede kjenner universet og de som er nye. Jeg er spent på å se hvor dette tar oss videre!