Anmeldelse: Passengers

IKKE IMPONERENDE: KINOMAGASINETs anmelder lot seg ikke imponere av Morten Tyldums nyeste film Passengers.

Passengers er norske Morten Tyldums nye Hollywood-film. Han har tidligere gjort stor suksess med filmer som Hodejegerne og Oscar-nominerte The Imitation Game, men Passengers er et feilskjær. 

Passengers har to av verdens aller største skuespillere i hovedrollene, Chris Pratt (Guardians of the Galaxy, Jurassic World) og Jennifer Lawrence (The Hunger Games-serien), og har et budsjett på hele 120 millioner dollar.

Med to av Hollywoods heteste navn, et romskip på vei til en ny planet og et solid budsjett, kan vel ingenting gå galt for Passengers? Eller …?

Filmen skildrer hvordan romskipet Avalon er på vei til en koloniplanet. I overkant av 5.000 mennesker er ombord på skipet, men de er lagt i kunstig dvale fordi turen tar 120 år. En dag skjer det noe galt på romskipet, og Jim Preston (Chris Pratt) våkner, helt alene, 90 år for tidlig.

I og med at han har våknet 90 år for tidlig innser Jim at han kommer til å være død før skipet kommer frem til den nye kolonien. Filmen forsøker klønete å formidle ensomheten og kjedsomheten Jim opplever gjennom musikkmontasjer og et groende skjegg, uten å ta seg tid til å gi et dypdykk ned i psyken hans.

En dag mens han kikker på menneskene som fortsatt ligger i dvale, legger han merke til Aurora (Jennifer Lawrence). I en film med Pratt og Lawrence i verdensrommet er det selvfølgelig uaktuelt å ikke benytte seg av muligheten til å ha Hollywood kanskje heteste skuespillere som filmpar.

Jim bestemmer seg raskt for å vekke Aurora, selv om han vet at dette vil ta livet av henne. Filmen gjør et svakt forsøk på å få oss til å tro at Jim tenker lenge og nøye gjennom denne beslutningen med raskere klipping for å vise at tiden går.

Her går Passengers på sin største smell. Filmen presenterer en forskrudd forskjønning av Stockholm-syndromet, hvor Jim til syvende og sist blir belønnet for det forferdelige valget han tar og konsekvensene denne beslutningen har for Auroras liv. Budskapet er forkastelig, og filmen gjør en veldig dårlig innsats i å reflektere over hva Jim faktisk har gjort.

Filmen har en gyllen mulighet til å utforske en ny type karakter enn protagonisten Chris Pratt vanligvis spiller i filmene han er med i, men tør ikke satse. Dermed forblir Jim en typisk Pratt-karakter: den gode, kjekke og morsomme som tilskueren skal heie på.

Det er mildt sagt problematisk at filmen ber oss om å heie på Jim i lys av handlingen han begår. I stedet for å utforske dette temaet dypere, tar filmen en ny vending og slenger en hel haug med actionsekvenser mot oss slik at den slipper å ta stilling til hva som har skjedd så langt.

Passengers er en film som ikke klarer å holde seg til ett tema. Den presenterer en, i utgangspunktet, veldig interessant situasjon, hvor det hadde vært mulig å reflektere over diverse moralske problemstillinger, men filmen forkaster hele utgangspunktet til fordel for kjedelige actionsekvenser.

Manuset klarer aldri å holde stødig kurs. Hver gang filmen har rotet seg bort i et hjørne, blir et nytt element introdusert slik at filmen forsøker å få tilskuerne til å glemme det de har sett så langt og heller la seg forføre av nye problemer.

Tyldum har servert gode filmer tidligere, men Passengers har blitt en skuffende og kjedelig film.