Anmeldelse: Peter og dragen

Peter og dragen skaper et godt og troverdig univers for barna, men for oss voksne blir det en lettfattelig beretning med endimensjonale karakterer.

Etter live-action-filmatiseringen av Jungelboken, som ble populær både blant voksne og de litt større barna, kommer nå Peter og dragen, og dette eventyret er jeg sikker på at vil fenge for barn i skolealder.

Det hersker ingen tvil om at det blir skapt en eventyrlig atmosfære med gutten Peter (Oakes Fegley) som bor ute i skogen med sin aller beste venn, dragen Elliot, og mange av de yngste vil nok drømme seg vekk.

Nettopp det at filmen appellerer til de yngste er gjennomgående. Det at dette er en live-action-film, altså en realfilm med menneskelige skuespillere, gjør så de mest dramatiske scenene blir mer realistiske og skumle enn de kunne ha vært i en animasjonsfilm. Samtidig balanseres dette med en gjennomgående godhet, en lettfattelig forklaring på problemene og nokså ukompliserte karakterer, men i en film med denne målgruppen må dette være i orden.

Stilmessig framstår Peter og dragen for meg som en slags krysning mellom Jungelboken og Lasse Hallströms An Unfinished Life, eller En dag i livet som er den norske tittelen. Den foreldreløse Peter, som har vokst opp med Elliot og de andre dyrene i skogen, kan minne nokså mye om Mowgli. Håret hans er langt, handlings- og bevegelsesmønster er som dyrenes og livet i ett med naturen og dens dyr står sentralt. Samtidig er det lille samfunnet rundt filmens karakterer, med tømmerdrift, gårder, jeep-er og jeansskjorter, og det vakre lyset som faller over veiene og de mange jordene, noe som får meg til å tenke på An Unfinished Life. Morsomt nok spilte Robert Redford én av de sentrale rollene i An Unfinished Life, og han spiller også i Peter og dragen.

Også flere av filmens sanger beholder denne landlige stemningen, og nettopp denne musikkbruken er svært kledelig. Vi får høre sanger som Lindsey Stirling og Andrew McMahons Something Wild, Leonard Cohens So Long, Marianne og Nobody Knows av The Lumineers, og dette gir filmen en ekstra piff for oss voksne i publikum.

Animeringen av dragen er god, og mange detaljer er på plass, og Peter og dragen vitner om at bransjen nå var moden for å lage denne filmen. For de som har sett 1977-versjonen av samme film vil dette virkelig være en gedigen opptur.

Starten av filmen bærer preg av å ville fortelle mye samtidig for å danne filmens bakteppe. Dermed blir filmens innledning noe umotivert i sin fortellermåte, men i sin enkelhet blir dette helt forandret i resten av filmen.

Peter og dragen er ingen film helt utenom det vanlige for den voksne seer. Musikkbruken er tidvis svært god, og gir oss voksne en liten pause fra denne barnevennlige beretningen. Innimellom kan jeg også føle på at jeg blir noe rørt, da jeg setter meg inn i Peters situasjon, men Peter og dragen klarer ikke å treffe alle nerver 100%.

Dette er en jevnt over god film, men for oss voksne blir karakterene litt for lite komplekse, og filmen framstår nok som litt mindre spektakulær for oss, men for barna byr Peter og dragen på en god og eventyrlig kinoopplevelse.

Denne anmeldelsen baserer seg på en 2D-visning med norsk tale.

Stor takk til Hamar kino for fri adgang.