Anmeldelse: Poker Face: episode 1-3

Rian Johnson slår til igjen i krimboblen, denne gangen i serieformat, men klarer han å lage noe på samme kvalitet som Knives Out og Glass Onion?

Poker Face er et spennende konsept og i likhet med Rian Johnsons tidligere krimhistorier presenteres det en smart og intrikat historie.

Hver episode er avsluttende og foregår på et nytt lite sted. Her får vi passe nok informasjon om lokalmiljøet og hvem som er hvem. På samme tid via gode fremvisninger av det gamle engelske uttrykket «show, don’t tell» . Dette er med på å gi oss mange små kule hint om mysteriet som hovedrollen, Charlie Cale, må løse. Ikke alle er like tydelig før litt senere i episoden, men det øker spenningen og gjør narrativet smartere.

Foreløpig føles det kanskje ikke like dypt som Knives Out eller Glass Onion. På den andre siden har vi i Norge bare tilgang til tre episoder for øyeblikket (I USA har de hatt tilgang til alle siden 9. mars 2023). Det er heller ikke tid i en avsluttende serieepisode til å etablere en fullt så avansert historie.

Seriens velkjente og enkle strukturer er også en ulempe. Første episode setter opp hele narrativet til en meget fengslende start. Dette gjør at episode to kan være litt forutsigbar og mindre spennende.

Det hjelper her at karakterene er meget godt skrevet. Noen av dem er kanskje litt i tynneste laget, likevel er det mange herlige øyeblikk som oppstår via de folkene Cale møter på. Samtidig er det flere herlige øyeblikk mellom dem som gir dypere innsikt i hvem disse folkene er. Om det så er noe mer relaterbart eller annerledes er det med på berike den lille lokasjonen episoden foregår på.

Hovedrollen Charlie Cale blir spilt av Natasha Lyonne som leseren muligens har sett i Netflix-seriene Orange Is the New Black og Russian Doll. Som før spiller hun en sjarmerende dame som har lett for å havne i trøbbel. Lyonne utvider også meget godt det hun har å spille på i sin del av manus og gir oss en rolle som kan være både morsom, gjenkjennbar og tøff.

Jeg vil også uttrykke en skål til flere av birolleskuespillerne. Blant dem har vi Benjamin Bratt, Adrien Brody, Dascha Polanco, Michael Reagan, Kerry Frances, Thursday Farrar, Hong Chau, Megan Suri, Colton Ryan, John Ratzenberger, Brandon Micheal Hall, Chelsea Frei, Christopher Hagen, Paul Blott, Lil Rel Howery, Danielle Macdonald, Shane Paul McGhie, Larry Brown og Tim D. Janis.

Serien har ikke mange actionscener, men det som er, er meget godt gjennomført. Samtidig som de er med på å gjøre serien mer realistisk. Hovedrollen er ikke immun mot skade – selv om hun har gode evner til å løse mysterier. Til tross for at hun kanskje har litt mye flaks.

Det blir spennende å se om serien klarer å grave litt dypere inn i karakterene og skape et litt større univers. Hvis den ikke får litt flere strenger å spille på i form av langsiktige narrativtråder eller engasjerende biroller tror jeg den taper seg fort.

Det ville i så fall være litt synd, for stemningen og stilen er veldig tiltalende. Derfor gleder jeg meg til å se åtte episoder til, så får vi ta en ny oppsummering da.