Anmeldelse: Rabbit Hole: sesong 1

24-stjernen gyver løs i en ny spionserie, Rabbit Hole, på SkyShowtime. Blir det en spennende reise ned kaninhullet?

Kiefer Sutherland, som er sønn av den kjente skuespilleren Donald Sutherland, og selv kjent fra storserier som 24 og Designated Survivor, er tilbake på TV-skjermen som spion i SkyShowtimes nyeste satsing, Rabbit Hole.

Serien har et friskt rollegalleri. Vi finner skuespillere som Meta Golding i rollen som Hailey Winton, Enid Graham som Josephine Madi, Charles Dance som Dr. Ben Wilson, Rob Yang som Edward Homm og Jason Butler Harner i rollen som Valence.

Disse utgjør seriens hovedbesetning, som hver og en fyller rollene sine riktig så godt.

Hovedrolleinnehaver og seriens store trekkplaster, Kiefer Sutherland, har den karismaen som trengs for å gjøre serien og rollefiguren John Weir troverdig.

Det tar dog litt tid før jeg blir fortrolig med Kiefer Sutherland som John Weir, siden han ikke er en skuespiller som man vanligvis forbinder med et slik rolle.

Rabbit Hole har ulike historietråder der serien hopper litt frem og tilbake i tid. Dette er noe som for undertegnede gjør at serien mister litt struktur innimellom slagene. Underveis i seriens historie får vi se tilbakeblikk på et vennskap mellom to av rollefigurene, som er relativt hyggelig å bevitne. Dette skal vise seg å bli viktig for historien videre.

Serieskaperne Glenn Ficarra og John Requa har vevd sammen en historie som er veldig tro mot spionsjangeren, men der de ikke bringer noe spesielt nytt inn i det kjente universet. Det er kommet en god del spionserier de siste årene, som underholder på hver sin måte. Jeg kan nevne den fabelaktige Jack Ryan som går sin gang på Prime Video. Det var en serie som engasjerte fra første stund. Men det blir urettferdig å sammenligne Rabbit Hole med Jack Ryan fordi det er en annen setting.

Seriens første fire episoder veksler mellom å være spennende og å være litt mer nedtonet i stilen. Skuespillerne og historien har fått nok brodd i seg til å gjøre det hele interessant. Settingen og narrativet serien serverer, er til tider mørk, noe som gjør at enkelte scener mister litt farge.

SkyShowtime opererer dessverre ikke med den beste oppløsningen, 4K HDR, det er med på å gjøre serien relativt vanskelig å se. Det er en del scener som er spilt inn i mørke lokasjoner her. Full HD er beste mulige visningskvalitet.

Tempoet i Rabbit Hole er varierende. Serien veksler mellom et høyt tempo, og et tempo som innimellom roer det hele ned. Hovedrolleinnehaver Sutherland er litt ujevn i sin prestasjon i rollen som Weir. Mye på grunn av seriens plott. Serieskaperne har ikke greid å la ham få spille på sine kvaliteter innledningsvis i serien.

Men jeg liker jevnt over historien og plottet serieskaperne Ficarra og Requa serverer oss i serien. Når rollefigurene først får skinne på hver sin måte, blir jeg nysgjerrig på dette universet.

Det er god kjemi mellom særlig hovedrolleinnehaver Kiefer Sutherland og Meta Golding, som har rollen som Hailey Winton. De har et uttrykk som kler stilen i serien.

Fotograf Mark Giles holder en fin linje gjennom samtlige episoder. Kameraføringen holder oss nært innpå seriens rollefigurer.

Jeg setter stor pris på oppbygningen i serien, der enkelte episoder virkelig setter stemningen for det som skjer videre. Enkelte historietråder er svært engasjerende, der særlig den fjerde episoden er svært spennende. Det er dog noen biroller som jeg ikke helt får taket på underveis som kanskje har fått litt for lite kjøtt på bein.

Det er en del actionsekvenser med i serien, som er godt gjennomført. Det er tydelig at John Weir ikke har mye kamperfaring fra før av, da han får litt av hvert å hanskes med i starten av serien. Teamet må ofre alt de har for å hjelpe Weir gjennom vanskelige situasjoner, som å konfrontere komplottet som står bak det hele. Kanskje er det noen personer i gruppa Weir kjenner som ikke er helt til å stole på.

Historien mister innimellom litt fotfeste, dog uten at jeg mister interessen. Det er en del episoder som ikke henger helt på grep underveis, noe som gjør at jeg sliter litt med å skjønne poengene. Hovedrolleinnehaver Sutherland får etter en litt daff første episode, virkelig fart på sakene og blir en rollefigur som undertegnede liker mer og mer utover i sesongen.

Samspillet han har med medskuespillerne Meta Golding, Charles Dance og Jason Butler Harner er til tider ganske imponerende. Så selv om serien føles litt ustrukturert i enkelte episoder og halter litt, er Rabbit Hole det en kan forvente en spionthriller skal være og litt til. Så er det lov å håpe at de resterende fire episodene av serien holder samme nivå. Serien gjør det den skal, og det er nok for meg.

Takk til SkyShowtime for påsynskopier i forkant av premieren 31. mars.