Anmeldelse: Silo: sesong 1 (Apple TV+)

Silo, den nye science fiction-serien fra Apple TV+ er serien du bare må se i år.

Den kjente norske regissøren, Morten Tyldum, har både produsert serien, samt har regi på de første tre episodene. Serien har et svært interessant rollegalleri, med en haug av kjente skuespillere som Rebecca Ferguson, Daniel Oyelowo, Rashida Jones og Tim Robbins i fremtredende roller. Silo er basert på romaner av Hugh Howey.

Apple TV+ slår virkelig på stortromma med denne særdeles fengende og sterke sci-fi dramaserien.

Silo har en historie som er sci-fi sjangeren verdig, der både rollefigurer, narrativ og estetikken virkelig holder en høy standard.

Vi befinner oss i et univers som kan minne litt om Snowpiercer i stilen, der rollefigurene er innestengt og ikke kommer seg ut på noen som helst måte. Hovedrollen i Silo spilles av den svenske stjernen Rebecca Ferguson, som også jobber sammen med selveste Tom Cruise i Mission: Impossible-filmene. En skuespiller som undertegnede forøvrig liker godt. Hun har et eget særpreg i måten å trer inn i sine ulike roller på, som føles troverdig.

I Silo gjør hun en av sine beste rolleprestasjoner så langt i karrieren – om ikke den beste!

I serien spiller hun rollen som ingeniøren/sheriffen Juliette Nichols, som søker svar på hvordan mannen hennes døde. Ingen ønsker å være fanget i siloen, for menneskene endrer seg, og de som prøver å finne en vei ut av siloen, kommer til å måtte ofre alt de eier.

Det er en dystopisk, post-apokalyptisk reise vi skal igjennom i serien, som på sitt aller beste får meg til å løftes ut av stolen. Serien er så engasjerende at jeg ikke vil at episodene skal ta slutt.! Det hjelper selvsagt også at rollegalleriet er såpass sterkt her, og at Norge er representert gjør sitt til at jeg digger denne serien ekstra mye.

Apple TV+ er en strømmetjeneste som har vist muskler de siste årene etter at strømmetjeneste ble lansert helt tilbake til november i 2019. Deres mest populære serie så langt er serien om fotballtreneren Ted Lasso (serien heter det samme) som går fra å være en trener i amerikansk fotball, til å trene et lag i den engelske fotball-ligaen Premier League. Jeg er helt sikker på at Silo kommer til å overta den tronen på ett eller annet tidspunkt.

(Apple TV + har virket til å satse mer på kvalitet enn kvalitet, hvor redaksjonen spesielt har latt seg imponere av serier som Shrinking, Defending Jacob, Tehran, For All Mankind, Slow Horses, The Morning Show – men det er også utrolig mange andre gode serier der. Red. anm.)

Seriens tre første episoder er veldig sterke, der regissør Morten Tyldum viser sine kvaliteter som regissør. Han har skrudd sammen episodene på best mulig vis, der høydepunktene står i kø.

Han har latt Ferguson få skinne på sin helt særegne og uttrykksfulle måte. Spenningen står i høysetet i starten av serien, der rollefigurene får litt og hvert å hanskes med. Ikke nok med at Ferguson er god på å uttrykke følelser i serien, hun er jaggu meg god på alle de litt mer actionspekkede scenene også. Ikke uventet, da vi har sett hva hun er god for i M:I-filmserien!

Dette er uten tvil hennes serie, som sammen med Tyldum får lov til å briljere.

Jeg blir begeistret i hver eneste scene hun gjør, der samspillet med motskuespillerne er solid. Særlig god er kjemien mellom Ferguson og Daniel Oyelowo, som sammen må finne ut av alt det mystiske som forgår inne i siloen. Serien introduserer oss også for nye rollefigurer underveis, som alle har en viktighet i seg for å få historien til å flyte videre.

Dette er dog en serie som krever din tålmodighet, da serieskaper av serien, Graham Yost, har gjort hver episode svært ulik i både handling og spenning. Han lar serien gradvis nøste opp i de ulike historietrådene, mens vi seere blir engasjert i den videre historien. Belønningen blir heldigvis stor til slutt . Det kommer tidlig frem i starten av serien at ikke alle rollefigurer er til å stole på. Nichols må etter hvert ta et valg i hvem hun kan stole på, og hvem som hun bør holde seg unna. Det skjer ting underveis i serien som gjør at Juliette Nichols må tre inn i rollen som sheriff, noe motvillig i starten, men da hun får sine goder i denne rollen, er hun ikke tung å be.

Det er en god del lekre visuelle scener som vi får bevitne i serien, der fotograf James Layton har gjort en god jobb med fotografere det hele. Det er fine komposisjoner i bildene vi blir servert. Alt det tekniske i serien er lekkert utført, selv i vanlig HD-kvalitet. Apple TV+ opererer med 4K UHD-kvalitet og Dolby Atmos-lyd, men dette var noe jeg ikke fikk testet under pressevisningen, men jeg hadde ingen problemer med å se hva som skjer i de litt mer mørkere scenene.

Når det kommer til musikken i serien, som her er servert av Atli Ørvarsson, blir vi virkelig med inn i dette sci-fi universet. Musikken setter en fantastisk og leken stemning over de mange ulike situasjonene vi blir trukket inn i underveis mens serien ruller over skjermen. Seriens største svakhet er at serien ikke klarer å holde den samme linjen hele veien. Når Tyldum overleverer regi-jobben til andre, føler jeg at serien mister det litt. Det blir mye dialog mellom rollefigurene, mens spenningsnivået faller betraktelig.

Det må nok manuset har sin del av skylden her, men heldigvis tas spenningen opp igjen i de siste to-tre eisodene. Silo har tre ulike regissører som skal få muligheten til å ta del i episodene. I tillegg til vår egen Morten Tyldum, finner vi også David Semel og Adam Bernstein i registolen. Men på en eller annen måte kommer serien seg ut av det på en aller annen måte, på grunn av rollegalleriet, og den mørke settingen historien i Silo har.