Anmeldelse: Special Ops: Lioness Sesong 1 Episode 1-7

Special Ops: Lioness klarer det kunststykket å være både interessant og uinteressant i lengre perioder.

Taylor Sheridan har skapt en av den moderne tids mest populære western-serier med Yellowstone, og dens forløpere 1883 og 1923. Samt også actionserien Tulsa King med Sylvester Stallone i tittelrollen. Med Special Ops: Lioness prøver han noe lignende som Tulsa King igjen, men med visse store endringer.

Serien er en slags CIA-thriller med fokus på Joe, spilt av Zoe Saldaña, og Cruz Manuelos, spilt av Laysla De Oliveira. Joe rekrutterer Cruz Manuelos til å gå undercover som en del av CIAs Lioness-program for å invadere terrorkrigernes privatliv. Samtidig forteller serien om hvordan Joe balanserer det proffe livet som sjef for dette CIA-programmet og sitt private familieliv, hvor hun må gjøre sitt beste for å virke som en bra mor til tross for at hun ikke er så mye hjemme.

Special Ops: Lioness begynner veldig bra med å gjøre sitt beste for å fortelle en historie om sterke kvinner med en noe spesiell hverdag i CIA. Her må de vise hvor tøffe de er, samtidig som Cruz skal være undercover og resten skal følge med på hva henne og finne beste måten å ta terrorgruppen på. Introduksjonen gir deg en god forståelse av den hverdagene Joe og Cruz lever i, med store mannlige motsetninger. Ja, det kan nok kritiseres for å være veldig lett oppsatt om hvilket kjønn som er de gode og onde. Samtidig utvikler dette seg litt videre så det ikke lenger er like svart/hvitt.

Det er også mye godt potensial her i flere sterke scener som definerer rollefigurene meget bra og lar dem skinne. Her har vi både scener i undercover, jobben og familielivet som styrker narrativet.

Etter de to første episodene opplevde jeg derimot et meget stort kvalitetskræsj. Her var mye av den gode kvaliteten begrensa til ca. et par scener per episode mellom episode tre og seks.

Resten av serien før episode sju, tar seg ikke opp, men blir heller fylt med scener som føles meget uengasjerende og flate. Alt som var av følelser i tidligere episoder og interessante lag til flere av hovedrollene er nå meget fraværende. Det som er igjen blir utført veldig dårlig på grunn av et uengasjerende manus og følelser som faller flatt. Det var noen ganger det var så kjedelig at det var vanskelig å følge med.

Episode sju, som var siste undertegnede hadde tilgang til, er av litt bedre kvalitet. Likevel klarer den ikke å redde serien fra å gjøre det kunststykket å være spennende i ett øyeblikk, men så bare bli dørgende kjedelig etterpå. Jeg har derfor ingen planer om å plukke opp igjen serien i desember når siste episode blir tilgjengelig.

Skuespillerne er nok det beste med serien og de nevnte hovedrollene spilles meget sterkt av Zoe Saldaña og Laysla De Oliveira. Begge klarer godt å framføre karakterer som starter meget spennende og virker som gode forbilder i disse situasjoner. Dessverre lider dette også av veldig ensformig manus som bare river rollenes grunnmur ned i grusen.

Serien har også med talenter blant mindre kjente skuespillere som Dave Annable, Jill Wagner, LaMonica Garrett, Michael Kelly, Stephanie Nur, Hannah Love Lanier og Celestina Harris. Samt også Hollywoodstjerner som Nicole Kidman, Martin Donovan og selveste Morgan Freeman. Alle her gjør en dyktig jobb, men det er trist når selv ikke en gang Morgan Freeman kan redde en serie fra middelmådighet.

Actionscenene er også veldig varierende. Noe er meget bra og skrudde opp interessen litt. Andre var så dårlige og langsomme at det ble mer spennende å sjekke telefonen.

Alt i alt er nok ikke dette verdt tiden det tar å se. Noe som er meget trist når de første to episodene etablerte dette som en potensielt meget spennende serie.