Anmeldelse: Star Trek: Discovery: sesong 4

Klarer sesong 4 av Star Trek: Discovery å holde samme kvalitet som de tidligere? Nei, den skuffer meg veldig.

Star Trek: Discovery sine første tre sesonger (2017-2018, 2019, 2020-21) var min introduksjon til Star Trek-universet. Jeg har sett et par filmer, men jeg kom ikke under huden på universet før jeg så denne serien. Jeg ble glad i settingen og flere av karakterene mens jeg fulgte de på fantastiske og nervepirrende eventyr. Men med sesong 4 tok de en noe annerledes vending.

I begynnelsen syns jeg sesongen var OK, men etterhvert som det gikk fortsatte det å være «bare OK». Flere av karakterenes historier og det generelle plottet føltes meget uinteressant, i tillegg til at serien tok inn mer politikk. Politikk i seg selv kan være spennende, om det blir gjort riktig.

Politikken i denne sesongen behandler en rekke samfunnstemaer som fremmedfrykt, annerledeshet, grådighet og ulikhet, men det blir litt overtydelig hva serien ønsker å si om det, og samtidig er det ikke alltid 100 % forståelig eller interessant. Det var ikke alltid et problem, men det skjedde ofte, spesielt i konferanse-scenene. Dette tar stor plass i narrativet og føles rett og slett ut som bare fyllstoff.

Etter min mening gjør bør slike serier unngå for mye overfladisk og uforståelig politikk. Hovedkonkurrenten til Star Trek-universet, Star Wars, har hatt flere meget gode politiske episoder i den animerte serien Star Wars: The Clone Wars.

Det var forsåvidt noen karakterhistorier som stakk seg ut i sesong fire av Star Trek: Discovery. Jeg likte hvordan Sylvia Tilly fortsatte å utvikle seg som en sterk kvinne med ambisjoner om å bli kaptein. Når hun plutselig fikk en episode som hovedsakelig handlet om henne og en gruppe nye karakterer så ble det gjort fortryllende bra. Dette skyldes også det suverene skuespillet til Mary Wiseman.

Et annet eksempel er Adira og hennes opplevelse med å bli venner med alle Discovery-skipet. Hennes vennskap med Gray Tal fortsatte å være søt og dypt interessant, men det var også ofte like spennende å se hvor gode venner hun ble med fengslende karakterer som Paul Stamets og Hugh Culber. I tillegg til at hun ble ypperlig spilt av Blu del Barrio.

Til slutt vil jeg nevne den kunstige intelligensen ved navn Zora som gradvis ble mer involvert i narrativet. Den voksende historien om henne, hvor hun først går imot mannskapet a la HAL9000 i 2001: A Space Odyssey, til å bli et større og mer respektert medlem av mannskapet, var et spektakulært grep i narrativet. Zoras stemme ble spilt av Annabelle Wallis som gjør en glimrende jobb. Disse historiene var med på å holde interessen oppe blant de resterende fyllscenene.

Litt ut i andre halvdel begynte hovedhistorien å bli mer spennende igjen og det begynte å nærme seg kvaliteten til tidligere sesonger. Michael og Bookers historie, som er kjernen i serien, var i begynnelsen av varierende kvalitet. Grunnkonseptet av deres utvikling er fengslende, men ofte ble det fremstilt kjedelig, ensporet og med lite følelse. Men så etterhvert føltes det som en bedre begrunnet historie, uten at det føltes ut som de hadde hoppet over visse steg i karakterutviklingen som tidligere i sesongen.

Actionscenene i denne sesongen har også vært veldig varierende. Mye av det engasjerte lite og innimellom ødela manuset noe for spenningen. Mot slutten tok det seg heldigvis opp igjen, og da fikk vi servert mye god action.

Skuespillere var nok høydepunktet i denne sesongen. De var for det meste strålende. Selv når manuset var platt, kunne de fortsatt gjøre en god jobb med det. Her går det mest heder til henholdsvis Sonequa Martin-Green, Doug Jones, Anthony Rapp, Wilson Cruz, Emily Coutts, Ian Alexander, David Ajala, Chelah Horsdal og Shawn Doyle.

Humoren i denne sesongen var veldig morsom og brakte flere gode runder med latter, til tross for at det var litt lite. Tig Notaro som spiller Jett Reno kom med mye av den beste humoren, men hun var også litt vel fraværende til tider. Håper at det kommer noe mer i sesong fem.

Jeg mistenker at mye av grunnen til alt dette var at flere av de som skrev hadde korona-problemer, noe som nok skapte litt kryss i skrivingen. I tillegg til at de kanskje måtte rushe det litt og gi oss en åpen slutt da de ikke visste om de kom til å lage mer. Nå vet vi at det blir en sesong til.

I konklusjon vil jeg si at selv om jeg har vært veldig negativ, så likte jeg også på mange måter denne sesongen godt. Den hadde noen spennende episoder blant de mer kjedelige, og humoren var fortsatt meget god.

Jeg liker også veldig godt det viktige budskapet de prøvde å fortelle, men jeg skulle ønske at det kunne blitt fortalt på en annen måte som gjerne var mer forståelig. Samtidig skinte skuespillerne, og jeg koste meg med det som ble vist.

Dette gjør at jeg fortsatt ser fram til sesong fem når den kommer. Jeg gleder meg også til Star Trek: Strange New Worlds som kommer 5. mai 2022 og Anson Mount er tilbake i en av hovedrollene som Captain Christopher Pike som han også spilte i Star Trek Discovery sesong to. Dette blir spennende.