Anmeldelse: Star Wars: Ahsoka: sesong 1

Gjennom sju uker har Star Wars: Ahsoka tatt oss med på en fabelaktig intergalaktisk reise på Disney+, selv med sine feilsteg på veien.

Narrativet er fengslende. Vi ble servert en herlig mystisk atmosfære. På veien fikk kjente roller flere dypere lag til seg. Dette ga en troverdig fortsettelse av deres historie. Samtidig som den introduserte nye karakterer som var dypt interessante og økte engasjementet hver uke. Alt dette gjorde også at universet føltes større ut enn det det har vært på leeeenge.

På den andre siden var det et par omveier jeg gjerne skulle ønske vi kunne vært foruten. Mot slutten begynte hendelsene å bli litt vel forutsigbare. Serien fortsatte å være spennende hele veien, men følelsen for fare og konsekvens ble svekket når vi lett kunne gjette oss fram til neste scene.

Serien fokuserte også litt vel mye på å gjøre The New Republic (galaksens nye regjering etter å ha vunnet over Imperiet) ekstremt inkompetente. Jo, jeg skjønner at de gjør det sånn slik at man kan forstå litt mer av hva som ledet opp til hendelsene i Star Wars: Episode VII – The Force Awakens og dens oppfølgere. Samtidig skulle jeg virkelig ønske at dette heller var noe som ble nevnt i bakgrunnen, for utenom å fylle inn det plotthullet blir det bare unødvendig og forferdelig kjedelig å se på. Definitivt scener jeg vil hoppe over på fremtidige gjennomseeinger.

Flere av seriens hovedroller som Ahsoka Tano og Sabine Wren ble introdusert i de animerte seriene Star Wars The Clone Wars og Star Wars Rebels. I min mening blir dette behandlet på en fantastisk måte som gir oss mer tid med karakterene jeg elsker. Samtidig er det bare de ivrigste av oss Star Wars-fans som har sett dem.

Jeg synes at de nevnte seriene er noe av det beste Star Wars noen gang sammen med Andor fra 2022. De var min inngang til Star Wars og åpnet hjertet mitt for dette magiske universet med fengslende narrativ og dypt interessante personer.

Selv vil jeg nok si at hvis du har sett filmene, The Mandalorian og The Book of Boba Fett så tror jeg du kan fortsatt forstå det meste som skjer. Forhåpentligvis vil nok også dette lede til større nysgjerrighet for de nevnte seriene, for det er visse øyeblikk, elementer og historietråder som vil fly langt over hodet på den gjengse Star Wars-seer. Men det håpet er nok litt mye å be om. Det er trist at vi lever i en TV-era hvor man i denne situasjonen, hvis man ikke har sett 11 sesonger (litt over 200 episoder på maks en halvtime hver) med animert TV, så blir det vanskelig å henge med.

Noen vil nok si at Ahsoka Tano sin reise her er vaklevoren, men jeg synes det kan sees på som en misforståelse. Hennes liv har vært meget utfordrende og denne serien viser enda nærmere hvordan det har påvirket henne. Helt ned til skyldproblemer som hun kanskje burde ha kommet over, men likevel trer frem enda en gang. Dette er med på legge flere dype lag til hennes karakter og gjøre hennes metaforiske arr tydeligere. Dette er ikke annet enn en fortryllende og troverdig fortsettelse av hennes historie. Dette illustreres på eksepsjonelt vis av Rosario Dawson. Hennes hittil beste rolle!

Den kunstneriske mandalorianeren, Sabine Wren er nok ukjent for den gjengse Star Wars-seer. Likevel klarer serien å gjøre henne meget spennende som en meget annerledes karakter blant persongalleriet og hun gis nye lag som beriker henne ytterligere og gir nye overraskelser til oss som kjenner henne fra Rebels. Natasha Liu Bordizzo kommuniserer dette på glimrende vis. Gleder meg til å se mer til henne i fremtiden.

Men det beste med hele serien er nok den nye skurken Baylan Skoll. Han er en mystisk og spennende karakter. En kompleks og ambisiøs skurk som stjeler showet i hver scene. Ray Stevenson leverte her en himmelsk prestasjon. En ikonisk prestasjon som bør bli pensum på skuespillerskoler verden over! Meget synd at han aldri fikk oppleve gleden vi fans har hatt. Hvil i fred Ray Stevenson, og måtte Kraften være med deg!

Serien har også mange briljante birolleskuespillere. Blant dem har vi David Tennant, Mary Elizabeth Winstead, Ivanna Sakhno, Eman Esfandi, Diana Lee Inosanto, Clancy Brown, Evan Whitten, Lars Mikkelsen Genevieve O’Reilly, Hayden Christensen, Paul Sun-Hyung Lee, Paul Darnell, Ariana Greenblatt, Temuera Morrison, Dave Filoni, Nelson Lee, Anthony Daniels, Jeryl Prescott, Claudia Black og Jane Edwina Seymour.

Actionscenene er generelt meget bra, selvom det er en varierende kurve til tider. Det starter med noen kule lyssverd-dueller og mer midt i sesongen som nærmer seg den episke stemningen jeg har kjent fra filmene. Men mot slutten påvirkes det veldig av den tidligere nevnte forutsigbarhet. De er fortsatt meget spennende og flere av dem var veldig visuelt tøffe, men likevel når vi vet hvor det vil gå, ødelegger det for noe av opplevelsen.

Jeg vil også nevne at Kevin Kiner har lagd nydelig musikk til denne serien. Musikk som både forsterker atmosfæren og gir serien en større tilstedeværelse, selv når jeg ikke så på. Spesielt rulleteksten som jeg har innimellom søkt opp bare for å høre på de magiske tonene.

Det har vært veldig koselig å få med seg denne herlige serien de siste syv ukene. Selv med sine feilsteg og omveier, som det ofte er, så overskygger høydepunkter nesten alt det gale. Det kan være fordi jeg er veldig blind fan, men denne serien har gitt oss så mye bra. Samtidig som den har åpnet for spennende spekulering med de jeg kommuniserer med på nett. Herregud som jeg gleder meg til sesong to, når enn det blir.

Og angående spekulasjon, hvis du trenger en norsk Star Wars-podcast som for eksempel tar opp Ahsoka-serien, kan jeg anbefale «Yoda, Neida, Så». Undertegnede fikk delta på episode 78 hvor vi diskuterte den syvende episoden av serien. Det var meget kos og jeg gleder meg til neste gang.

Måtte Kraften være med deg, leser!