Anmeldelse: Star Wars: Andor: episode 1-4

Klarer Star Wars: Andor å være både en god Star Wars-serie samtidig som den er meget utradisjonell? Ja! Dette er noe av det mest spennende fra i år til nå på Disney+ og ellers!

(Star Wars: Andor foregår fem år før Rogue One: A Star Wars Story og er en forløper til den filmen.)

Før hendelsene i Rogue One: A Star Wars Story og Star Wars Episode IV: A New Hope, eksisterte det sjeldent rebeller i galaksen, langt langt borte. Etter Republikkens død og Jedienes «forræderi» har de sivile på mange planeter ønsket imperiet velkommen med åpne armer. En kansler lurte dem alle inn i en ny æra av sitt eget herredømme. Så og si alt har gått som han planla. Galaksen har funnet en ny normal – en normal, som likevel, ikke er lett å leve i. De sivile er åpne og troende om tryggheten imperiet lover. Men i bakgrunnen skjules det mange mørke hemmeligheter. Heldigvis er ikke alle så naive og trangsynte.

På en planet under imperiets kontroll finner vi et barn som blender inn i mengden. Han lusker rundt blant imperiets baser. Her infiltrer han deres hjem som om ham var en av dem. Det barnet vokser senere til å bli rebellen, Cassian Andor.

I det imperiske senatet finner vi senator Mon Mothma. Hun gjør seg selv til en irritasjon for imperiet. En irritasjon de ikke kan utslette, uten å svekke sin troverdige status i politikken. Samtidig blir hun kjent med en rebelsk gallerieier ved navn Luthen Rael. De sammen med Andor føder rebellaliansen slik vi kjenner den i dag.

TV-seriene fra Star Wars-universethar vært veldig varierende i år. The Book of Boba Fett hadde mange bra øyeblikk, men historien var veldig forvirrende sydd sammen og ikke alltid like interessant. Obi-Wan Kenobi-serien hadde en veldig bra hovedhistorie, men kunne gjerne bedre på mer av det rundt. Skaperne burde også ha fått et bedre budsjett, for flere av scenene føltes meget «billige», spesielt actionscenene (Dette er ekstra ille når vi vet Disney har råd til å gjøre det mye bedre!).

Andor sine første fire episoder leverer på å presentere Star Wars på en annerledes måte. Vanligvis er Star Wars mer eventyrlig i sin magi, men her velger de derimot å fokusere på en annen kjerneverdi i universet. Nemlig opprørskheten. Det å måtte stå opp i mot tyranniske ledere har vært med Star Wars siden starten og det blir veldig godt illustrert i denne serien.

Samtidig minner Star Wars-universet i Andor enda mer om vår egen verden. Flere av jobbene og uniformene de bruker ligner våres. Karakterer er portrettert mer som ordentlige mennesker enn karikaturer. Dette blir lett å se når du skjønner at det ikke alltid er like tydelig skille mellom skurkene og de snille.

Jo, det forsåvidt lett å tenke seg at imperiet er de onde her og rebellene er gode, men her er det mer nyanser og subtilitet. Her er det ingen av de onde som er helt onde. Noen av dem ønsker bare bevare sikkerheten i galaksen, mens andre riktignok gjerne ønsker å være tyranner. Lignende er det også hos «de gode». Hovedkarakteren Cassian Andor er forsåvidt snill, men hvis han skal beseire imperiet gjør han det som trengs for å få dem bort. Også om det betyr at noen må dø, kommer han ikke til å bry seg. Å nei da, her er de ikke redd for å gå i inn i et mørkt landskap og det vil nok fortsette etter som serien går.

En del av dette ble allerede prøvd i Rogue One: A Star Wars Story, men her går de enda mer inn på det. Alt dette er med på presentere en dypere, mer personlig og jordnær historie. Dette er med på å åpne universet på meget fengslende måter. Dette er i min mening med på å bevare Star Wars-magien og samtidig fornye universet for oss som er godt kjent med det fra før.

Litt om tittelkarakteren, Cassian Andor. Da vi først ble introdusert til ham i Rogue One: A Star Wars Story var han en interessant og meget mørk karakter. I serien tar de det enda lenger og gir oss mer kjøtt på bena til hans historie. Dette gjøres både gjennom spennende tilbakeblikk fra da han var et lite barn og ham som voksen i nåtiden. Alt dette er med på å forme ham til en fengslende karakter med mange dype lag. Dette er med på å vise hvem han er og hva er villig til å gjøre mot imperiet. Dette kunne heller ikke bli gjennomført så bra uten det strålende skuespillet til Antonio Viña som lille Andor og Diego Luna som Andor i nåtiden.

Serien har også en rekke nye fjes. Mest kjent blant dem er nok Stellan Skarsgård som Luthen Rael. Han passer overraskende godt i dette universet. Hans karakter er en spennende dobbeltrolle hvor den ene siden er hardkokt rebell som er villig til å gjøre alt for rebellene. Den andre siden er en gallerieier som kan mye historie, men som også pleier å ha kontakt med senatorer som selveste Mon Mothma på Coruscant. Sistnevnte partier ser det ut som skuespilleren koser seg meget i. Det er rett og slett en fryd å se denne mektige svensken i dette universet, han utstråler mye av den kraften jeg føler manglet litt hos Jimmy L. Smits i Obi-Wan Kenobi-serien.

Fiona Shaw spiller meget godt som Maarva. Du kjenner henne kanskje som den strenge og slemme tante Petunia fra Harry Potter-filmene. Hun er forsåvidt streng her også, men mer kjærlig enn i de nevnte filmene. I Andor spiller hun stemoren til Cassian Andor og blir en følelsesrik karakter å følge med i disse første episodene.

Kyle Soller fra Poldark, som Syril Karn, bringer nyanse til sin skurkerolle. Han prøver egentlig bare gjør det han tror er riktig. Dette klarer Soller å vise på en fabelaktig måte. Dette gjør karakteren hans dypt interessant og verdt å følge med på.

Jeg vil også gi en ekstra hyllest til de andre glimrende skuespillerne Adria Arjona, Genevieve O’Reilly, Denise Gough, James McArdle, Dave Chapman, Malini Raman-Middleton, Alex Ferns, Belle Swarc, Faye Marsay og Anton Lesser.

Bildekvaliteten ser bedre enn det har gjort på lenge. Det med at de faktisk har filmet på ekte lokasjoner og brukt få effekter ser helt supert ut. Jo, dataveggen kalt The Volume har sine fordeler, men hvis noe skal gjøres best mulig så bør det helst gjøres på ekte lokasjoner. For med disse settene føles det mer realistisk enn noen gang. Hadde jeg sett dette i en kinosal hadde jeg nok fått litt hakeslepp. Kanskje i neste sesong besøker de Finse igjen for noen scener på Hoth? Det hadde vært gøy!

Det lille som er av effekter er forsåvidt meget bra gjennomført enda det ikke er i nærheten av like mye som f. eks. The Mandalorian eller i filmene. Hvis du vil vite mer om hvordan det er å jobbe med effektene for Lucasfilm anbefaler jeg deg å se dokumentarserien Light & Magic. Den er også er på Disney+. Der får du god innsikt i hva som spesialeffekt-firmaet Industrial Light and Magic har gjort for å lage denne serien og andre filmer og serier opp gjennom årene.

Kostymene ser også mye bedre ut enn vanlig. Det kan hende at de ser så veldig mer dagligdagse ut. Samtidig ser det ut som de passer i universet uten at det er for kopiert fra vår egen verden.

Actionscenene er det ikke like mange av som ellers. Her er det mer drama enn kamper så langt i hvertfall. De vi får er likevel veldig bra gjennomførte og engasjerende. Nicholas Britell er også med på å øke stemningen med sin varierte og meget fengende bibliotek av temalåter og bakgrunnsmusikk.

Det blir spennende å følge Andor videre og jeg gleder meg allerede så inni i galaksen til neste episode. Og det håper jeg dere også gjør. Gøy å være Star Wars-fan i disse tider. Måtte Kraften være med dere lesere!

Denne anmeldelsen er basert på fire av tolv episoder av serien. Episode 1-3 er nå ute på Disney+ og de neste vil komme ukentlig på onsdager. Vi takker Disney+ for tidlig presseadgang.