Anmeldelse: Star Wars: The Acolyte Sesong 1 – Episode 1-2

Den første Star Wars realfilm-serie fra perioden før filmene er spennende og utforsker flere nye og interessante elementer, men narrativet den presenterer føles altfor kjent og lite engasjerende.

Dette er den generelle historien: Lenge før Palpatine skapte Imperiet, før klonekrigen, flere hundre år før Star Wars Episode I: The Phantom Menace var jediene i sitt ess. Dette var deres storhetstid, derav er denne æraen kalt The High Republic. Men en dag, i begynnelsen av de siste 100 årene før nevnte film, ble en jediridder drept. Hvem gjorde dette og hvorfor?

Dette er et fengslende konsept som gjør seg godt i TV-formatet. Å se denne siden av Star Wars føles forfriskende og nytt. Samtidig beriker de velkjente elementer fra universet. Å se hvor mye mer variert klesvalget til både jediene, handelsfolk og andre folk var, er meget spennende og bringer mye god sjarm som etablerer hvor forskjellig denne nye tidsæraen er.

På den andre siden føles det annerledes ut. Jediene er ikke bare «fastlåst» til tempelet sitt på Coruscant i perioder, flere av dem er faktisk stasjonert på templer rundt i galaksen. Oppførselen er interessant og karakterbyggingen er meget spennende. En god del av det føles nærmere sånn jediene burde være, med visse bemerkninger som blir hintet til og vil sikkert bli gått dypere inn på i senere episoder.

Dette vil Star Wars tjene på i lengden om de fortsetter sånn. Fanservice er bra, men bør ikke være en krykke for universet å lene seg på. Noe som vi definitivt har opplevd mye av siden Disney tok over.

Til tross for at jeg er kjempeglad i kjente karakterer som Ahsoka og Obi-Wan Kenobi, så trår flere av de nyeste historiene deres i meget velkjente historier og omgivelser. Dette gjør at de for meg og mange andre mangler mye konsekvens og spenning. Hvis de heller holder fokuset på å utforske disse nye sidene av universet og bruker fanservice mer sjeldent, kommer kanskje publikum å øke og være mer konsistent.

Dette er også Star Wars sin første krimserie og den får til mye ganske bra. Det føles meget mystisk og det er mye her som får meg til å ville undersøke mer om flere av de involverte. Skal også si at Michael Abels har laget god stemningsfull musikk som legger en fin bakgrunn for hendelsene. Jeg gleder meg til å se hvor dette bærer hen.

Men det er et par haker her. For selv om jeg sier at serien føles meget ny blant mye Star Wars, men dette er bare på overflaten. Det ser umiddelbart, og på noen måter føles, veldig nytt ut. Men i det store og det hele er det ikke særlig annerledes i sammenligning med andre Star Wars-serier. Se på for eksempel Andor, en fenomenal serie som virkelig ga mer seriøsitet til universet og ga litt mer lys til hvordan vanlige folk faktisk levde under imperiets tid. Det var forfriskende, episk og jeg gleder meg til neste sesong. Det som er nytt i The Acolyte er meget bra, men dette er for lite. Jeg skjønner at Disney og Lucasfilm er redde for å forandre for mye, men de må fornye seg mer hvis de skal beholde og utvide seerbasen sin.

Den andre haken er selve krimfortellingen. Jeg vet ikke om dette samsvarer leserens opplevelse av krimserier, men for meg fungerer krim best hvis det tar litt mer tid før vi får vite hvem som er skyldig. Acolyte derimot hopper mot det svaret altfor tidlig. Hadde jeg vært med på manusteamet hadde jeg nok foreslått å bygge opp denne tvisten iløpet av litt flere episoder.

Det som er nå er altfor underbygget og forutsigbart. Dette inspirerer til mye mindre spekulering enn det jeg først forventet. Nei, jeg trenger ikke akkurat at en jedidetektiv forklarer hvordan alt skjedde, men noe som gjerne noe ved tvisten som hadde gitt meg litt mer kjøtt på beina. Jeg håper dette endrer seg med de neste episodenes mysterier.

Serien har derimot meget dyktige skuespillere. De beste blant dem er Amandla Stenberg, Lee Jung-jae, Dafne Keen og Rebecca Henderson. De viser eksepsjonelt talent og lever seg godt inn i karakterene. Spesielt Stenberg som får den største jobben gjør en fabelaktig og troverdig presentasjon av noe forvirret og traumatisert art.

Serien har også flere talentfulle skuespillere i kule biroller. Blant dem finner vi mange dyktige skuespillere: Carrie-Anne Moss, Charlie Barnett, Anthony J. Abraham, Thara Schöön, Danielle Xin Yao Waterman, Sienna Khiroya, Jeremiah Evans, Leah Brady, Lauren Brady, Manny Jacinto, Dean-Charles Chapman, Joonas Suotamo, James Henri-Thomas, Mike Quinn, Jack Parker, Benedict Stewardson og Nick Court.

Actionscene er nok det beste med serien. Her har vi kampferdigheter i mesterklasse som til og med føles kjappere enn flere av kampene i forløperfilmene. Er dette de beste kampscene i Star Wars? Nei, men dette er godt på vei. Jeg liker veldig godt hvor lite lyssverdene har blitt brukt. Kraften er jedienes mektigste våpen, men i senere Star Wars brukes den litt for sparsommelig. Her derimot skinner det, og det elsker jeg! Om kvaliteten på dette øker har vi mye spennende i vente.

Likevel er det en hake ved disse bra actionscenene også. Denne feilen dukker også opp andre steder i serien, nemlig klippingen. Og nei, jeg snakker ikke om frisyrene, de er flotte de, men hvordan de setter sammen episodene. Her er det mye som ikke flyter, flere overganger og kutt som føles som de skjer altfor tidlig. Det er ikke seriens største problem, men det kan gjøre serien litt rotete til tider. Håper dette er mindre av et problem i senere episoder.

Sånn generelt er dette en meget grei serie. Selv hadde jeg nok forventet et noe mer engasjerende narrativ, men det kan være at dette vil forandre seg utover de neste seks ukene. Dette er tross alt bare de første to episodene av åtte. Denne serien har potensialet til å endre mye av fremtiden til Star Wars og fremme nytenking blant historiefortellerne i Lucasfilm. Om de bare kan tørre å ikke holde seg til altfor kjente historier kan dette bli bedre og overdøve en noe ujevn start.

Måtte Kraften være med deg, leser!