Anmeldelse: Stargirl: sesong 1, episode 1

Stargirl er den nyeste serien i det store universet kalt Arrowverse fra CW. Er den forskjellig nok til å distansere seg fra de andre? Ja, det er den.

Stargirl handler om den søte unge jenta Courtney, som sammen med familien flytter til Blue Valley i Nebraska. Dette er hun ikke fornøyd med, siden hun mister kontakten med alle vennene sine. Hun savner også faren som ble borte for ti år siden.

Om du spør om du kan se dette uten å ha sett Arrow, Flash eller noen av de andre CW-superhelt-seriene, så vil jeg si ja. Det er også mange referanser til det større DC-universet som jeg ikke er kjent med selv. Hovedsakelig er dette hendelser fra fortiden og noen skurker fra de gamle tegneseriene, men det er ikke så altfor mye at kommer til å forvirre deg. Slik sett er dette en veldig fin del av universet å starte på.

Historien er godt skrevet. Den legger også opp til større og mer langsiktige historier, som jeg er spent på se senere i serien. Dette kommer mye fra den interessante fortidshistorien som ofte blir nevnt.

Historiens nåtid, hvor det meste foregår, har mye interessant ved seg den og. Her ser vi blant annet hvordan Courtney ender opp med å bli Stargirl. Noe som neppe overrasker!

Scenene hvor hun oppdager sine krefter er kreativt laget og føles unike. Det gjør meg veldig spent på å se hva annet hun kan gjøre med disse kreftene. Courtney blir spilt fantastisk av Brec Bassinger. Hennes historie er veldig rørende og den føles veldig riktig portrettert av henne.

Familiedynamikken er interessant, og blir en kilde til mye spennende dialog mellom moren Barbara Whitmore, Courtney og den nye stefaren Pat Dugan. Barbara, som er spilt av Amy Smart, er en kjærlig mor som prøver å gjøre det beste for familien, men økonomi og jobb har en tendens til å komme i veien for dette. Hennes og Courtneys kjemi som mor og datter er treffende på mange måter, og det er sikkert mange som kjenner seg igjen i konfliktene. Amy Smart gjør en veldig god jobb med å portrettere denne moren som sliter med hverdagen.

Luke Wilson gjør det også bra som Pat Dugan. Han beskriver veldig godt en fars utfordringer, spesielt med en stedatter som er veldig hengt opp i sin biologiske far. Dynamikken mellom han og Courtney utgjør noe av det mest spennende i denne første episoden. Den åpner opp for dype samtaler, og kan være med å styre hvor serien vil gå framover.

Det eneste jeg ikke liker med historien, er den veldig gjenkjennelige skolestrukturen. Courtney blir anbefalt cheerleading istedenfor turning, i kantina har de et taperbord, ertende gutter og mer til. Jeg skjønner at de prøver å holde seg til en formel som har fungert en god stund, og at noe av dette kan minne om hvordan hverdagen er på skolene der borte i Statene. På den andre siden ville jeg gjerne likt å se noe litt annerledes som brøt dette mønsteret. Nå skal det sies at dette er bare første episode så det kan hende at det blir bedre etterhvert.

Actionscenene i episoden er bra i begynnelsen, når hun oppdager hva slags krefter hun egentlig har. Kreftene hennes er veldig kreativt illustrert, og det blir spennende å se hvordan de blir benyttet i fremtidige episoder. Det eneste jeg vil kritisere er at skurkens krefter noen steder ser litt kunstige ut. Dette ødelegger litt av flyten rundt episoden.

Musikken er fengende og setter en god stemning. Jeg tar meg ofte i å nynne med. Fargepaletten til serien passer til den ungdommelige tonen, og er på en veldig god måte med på å skille serien fra de andre Arrowverse-seriene.

Alt i alt er dette en nydelig serie. Jeg er spent på hvordan den vil utvikle seg med de forskjellige karakterene, med hver sin historie og bakgrunn som jeg ser frem til å finne ut mer om. Et godt nytt kapittel blant CW sine TV-serier basert på tegneseriene til DC.