Anmeldelse: Sully

Clint Eastwood har regissert enda en biografisk film om en amerikansk helt, og han kunne ikke funnet en bedre skuespiller til å spille hovedrollen.

Clint Eastwood har regissert veldig mange gode filmer opp gjennom årene, og Sully er ikke et unntak. I likhet med Eastwoods siste film, American Sniper, er også dette en biografisk dramafilm basert på relativt nye hendelser.

Sully omhandler historien om den amerikanske piloten Chesley «Sully» Sullenberger, som i 2009 reddet 155 passasjerer når han nødlandet et fly i Hudson-elven i New York. Han ble umiddelbart stemplet som en helt i media, men den følgende etterforskningen stilte spørsmål ved pilotens handlinger.

Hadde Sully hatt tid til å fly tilbake til nærmeste flyplass og lande trygt der, i stedet for å risikere livet til alle ombord? Burde han tenkt annerledes og tatt andre valg? Disse spørsmålene gjør sterkt inntrykk på Sully, som etterhvert begynner å tvile på seg selv, og som samtidig risikerer å miste både jobben og ryktet sitt.

Handlingen i Sully er ikke satt opp i kronologisk rekkefølge. Den spiller med tiden ved å skifte mellom scener før, under og etter nødlandingen. Når filmen begynner har allerede nødlandingen funnet sted, og vi følger Sullenberger og andrepiloten Skiles når de må forsvare deres handlingen til NTSB (flyhavarikommisjonen), som påstår at de kunne landet trygt på en flyplass i stedet for på vannet.

Etterhvert får vi innblikk i den dramatiske nødlandingen, både fra pilotenes, passasjerenes og kabinbesetningens synspunkter. Valget om å avvente scenene som omhandler selve nødlandingen bygger opp våres forventninger, og vårt forhold til filmens mest relevante karakterer blir samtidig styrket.

Når disse dramatiske scenene endelig blir presentert er effekten derfor enda sterkere enn den ville vært dersom filmens handling hadde vært kronologisk.

Scenene som omhandler selve nødlandingen er veldig dramatiske og intense, og selv om jeg ikke kategoriserer meg selv som en person som er redd for å fly, skal jeg innrømme at disse scenene gjorde stort inntrykk på meg. Jeg kjente det fysisk på kroppen når det var på det mest dramatiske, jeg holdt pusten sammen med pilotene og kjente på frykten sammen med passasjerene.

Eastwood er en ekspert på å få frem følelser hos tilskueren i filmene sine, uansett hvilke følelser det er snakk om. Denne gangen var det frykt, lettelse og frustrasjon som stod i fokus, og scenene som omhandler nødlandingen var uten tvil de mest emosjonelt sterke.

Dette er første gangen Clint Eastwood og Tom Hanks samarbeider i en film, og jeg er sikker på at Eastwood ikke kunne funnet en mer passende skuespiller i rollen som Sully.

Hanks er en ydmyk og talentfull skuespillersom gjør en strålende jobb i rollen som en helt ordinær mann som bare gjorde jobben sin, og som ble hyllet og kritisert for det i ettertid. Jeg blir ikke overrasket om han mottar en Oscar-nominasjon for denne rollen.

Filmens rollebesetning består av mange kjente navn, men veldig få av disse får anledning til å virkelig vise hva de kan. Kun Tom Hanks og Aaron Eckhart, som spiller rollen som Sullys andrepilot Jeff Skiles, får nok skjermtid og replikker til å yte sitt beste.

Jeg skulle gjerne sett at det ble lagt mer fokus på flere av karakterene, men med tanke på filmens uvanlig korte spilletid (95 minutter), er det ikke overraskende at Eastwood ønsket å fokusere på de to viktigste karakterene.

Til tross for den korte spilletiden syns jeg ikke at filmen var for kort. Det var faktisk veldig godt å se en biografisk dramafilm som ikke hadde en spilletid på opptil tre timer. Eastwood har valgt å fokusere på det viktigste, og det viktigste tar ikke opp mer enn 95 minutter av din tid.

Filmen gir deg et godt inntrykk av hvilken person Chesley Sullenberger var og hvordan den mirakuløse hendelsen ble håndtert i ettertid. En halvtime ekstra kunne fort resultert i en film som fremstår som langtrukken og unødvendig detaljert.

Sully er en film det er lite å utsette på. De visuelle effektene er gode, musikken er upåklagelig, og de skuespillerne som får mye oppmerksomhet gjør en strålende jobb. Regien er veldig god, om ikke litt for trygg.

Det eneste som kan kritiseres ved Sully er at det er en film som fremstår som litt glattpolert til tider. Sully byr på få overraskelser, og jeg skulle gjerne sett at det dukket opp flere komplikasjoner, som kunne gjort filmen mer uforutsigbar og mindre som en «typisk» Hollywood-film.

Stor takk til Trondheim Kino for presseadgang.