Anmeldelse: Superman & Lois: Sesong 3 – episode 1-3

Superman & Lois fortsetter å være en kvalitetsserie. Hverdagsdramaet er fortsatt det mest spennende i serien, men historien utenom er ikke langt bak.

Før jeg begynte å se på Superman & Lois tilbake i 2021 var jeg ikke så veldig stor fan av Superman. Jo, jeg har sett Superman i flere animerte filmer og serier, i tillegg til Man of Steel og Superman med Christopher Reeves fra 1978. Likevel før jeg så Superman & Lois var inntrykket at ja, han er kul, men han virker litt vel kraftfull, til den grad hvor han føles uovervinnelig. Til en viss grad mener jeg fortsatt dette.

Når jeg først så Superman & Lois så følte jeg at jeg så noe mer enn bare en meget kraftfull superhelt, men at gjennom hans tid på jorda har han også begynt å tenke og føles mer ut som et menneske, selvom han er veldig langt fra oss. Denne serien åpnet for nye sider som ga mye mer til ham som karakter, enn det jeg noen gang så i de tidligere nevnte inkarnasjonene. Ikke bare er han en kul helt med menneskelige sider, det er også en mer positiv side til denne.

Noe av problemet mitt med Man of Steel-versjonen, er at jo han er kul, men han virker også altfor dyster. Zack Snyder er en fantastisk historieforteller, men hvis alle hans karakterer skal være dystre blir de etterhvert alt for like hverandre. Henry Cavill var briljant i den rollen, men hans rolle manglet en del som gjør Superman til den helten han er. I Superman & Lois derimot viser de at Superman kan være et menneske som bryr seg om andre uten å være dyster bare for å være det. Filmer og serier trenger ikke nødvendigvis å måtte føles ekte, men når de gjør det da kommer følelsene ofte fram her i huset og der treffer Superman & Lois så inni granskauen godt.

En av de nye sidene som serien utforsker er å se Superman alias Clark Kent og Lois Lane som foreldre til to tenåringer Jordan og Jonathan Kent. Dette er med på å vise dem som mer menneskelige, og at selv for en superhelt er det vanskelig å være forelder. Jeg kan forstå at noe av familiedramaet kan litt mye for noen til tider, men etterhvert som det går framover jo mer tolererbart blir det.

Andre sider av dramaet er skolelivet til tenåringene hvor romanser blomstrer, og bylivet hvor vi ser hvordan det er å være borgermester for Lana Lang Cushing. Dette er fascinerende og spennende til tross for at det som egentlig til en viss grad er bare en vanlig liten by.

Narrativet som foregår utenom hverdagsdramaet er også tilbake. I første sesong var det Tal-Rho, en annen kryptonian som prøvde å ta over Smallville og etterhvert verden. I sesong to var det en kult som involverte blant annet søstra til Lois som teoretiserte om en annen og omvendt verden.

Det er fortsatt uklart hva som dette hovednarrativet rundt hverdagsdramaet handler om denne gang. Det som blir hintet til derimot er meget fengslende og får meg til å spørre mange spørsmål. Overraskende nok har dette for min del, i de to tidligere sesongene vært nesten like spennende som å følge med på hverdagsdramaet. Hvis det fortsetter her også så er det bare å glede seg.

Det er forsåvidt en scene jeg må pirke på. Jeg kan ikke gå for mye inn på det med tanke på spoilers. Det er en scene i første episode med det ene tenåringsbarnet Jordan som har arvet superkreftene til Clark. I scenen er de i ett annet land og en situasjon har skjedd, som Jordan sier han har «full kontroll» over. Her er det ikke arrogansen som er problemet nødvendigvis, men hans aksjoner. For ikke å si for mye så gjør hans handling situasjonen verre på en måte som ikke gir mening for ham. Han er rett og slett, i mangel av bedre ord, litt «out of character» som de sier på engelsk.

Tyler Hoechlin er fortsatt fantastisk som Clark Kent alias Superman. Hans representasjon føles derimot ikke som skuespill. Når han er i drakta ER han Superman og når han er ute av den ER han Clark. Dette gir en god flyt mellom rollene som viser virkelig hvor god skuespiller han er.

Elizabeth Tulloch fortsetter å være fenomenal representasjon av Lois Lane. Hennes tøffe side er en fantastisk god kontrast til hennes hjertevarmende side. Dette viser hvordan hun er som en god mor og menneske, samtidig som hun blir selvstendig fra Clark. Hvis du også skulle trenge mer TV-innhold med Elizabeth Tulloch så kan jeg veldig varmt anbefalle Grimm, den beste fantasy-krimserien noen gang.

Alex Garfin spiller den ene tenåringssønnen Jordan Kent, og som andre tenåringsbarn havner han i forelskelsesfella. Etter visse hendelser i sesong 2 har han og Sarah Cushing, spilt av Inde Navarrette, falt fra hverandre. Dette er portrettert nydelig av dem begge. Jordan har også arvet superkreftene til sin far og den indre kampen om å vise seg verdig for kreftene er meget interessant. Noe Garfin illustrerer glimrende.

Det andre barnet heter Jonathan Kent og er oppkalt etter Clarks stefar. Denne rollen har tidligere blitt spilt av Jordan Elsass som etter sesong to fikk noen mentale problemer. Det er forsåvidt synd, for han var en av de aller best skrevne karakterene og Elsass var briljant i den tolkningen. Men mentale problemer er ikke noen spøk så det er helt forståelig at han ikke kan være med og jeg ønsker ham det beste i fremtiden.

Som arvtager for Jonathan Kent-rollen har vi Michael Bishop fra filmen Spin. Bishop er foreløpig en meget sterk arvtager, han har klart å fange essensen av karakteren og hans følelser. Men som nevnt så har Elsass allerede gjort det så bra at det er litt vanskelig å si noe foreløpig.

Jeg vil også ramse opp noen av filmens gode biroller spilt av Erik Valdez, Emmanuelle Chriqui, Tayler Buck, Wolé Parks, Dylan Walsh, Sofia Hasmik, Paul Lazenby, Eric Keenleyside, Karen Holness, Christian Sloan, Samantha Di Francesco og Chad L. Coleman.

Actionscenene i denne serien har alltid vært kinoverdige og sesong 3 skuffer ikke. Bildekomposisjonen er meget godt gjennomført og gir en god sens av fare som setter deg ytterst på sofasettet. Det hjelper også at Dan Romer er tilbake med sine fabelaktige musikalske toner.

Med dette er denne serien fortsatt det beste DC har innenfor TV og film for øyeblikket og jeg er meget spent på hvor denne sesongen vil ta oss! Hvis du er interessert i min tolkning om forrige sesong har du tilgang til den her:

Anmeldelse: Superman and Lois: sesong 2