Anmeldelse: Svartsjøen sesong 1, episode 1-5

SKANDINAVISK SAMARBEID: Viaplay sin nye serie Svartsjøen er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Sverige og Danmark.

For mange og for endimensjonale karakterer blir en hindring i Svartsjøen. Bedre blir det heller ikke da serien framstår som en serie som iherdig forsøker å fylle alle skrekkfilmens sjangerkonvensjoner.

Første episode av Svartsjøen starter som en krimserie med mange ubesvarte spørsmål. Men likevel forstår vi ganske fort at dette ikke er ren krim, for dette er mer mystisk enn som så. Jeg som seer blir usikker på hva jeg egentlig er med på, men forstår fort at dette er mer grøsserlignende enn krim.

Skrekk og grøss blir det bare mer og mer av, og noen minutter inn i første episode er det ikke noen tvil, for da drar en gjeng med ungdommer til et øde og nedlagt høyfjellshotell i de svenske skoger. Plottet er velkjent fra x antall skrekkfilmer, og vi vet hvordan dette kommer til å gå. Det skjer, selvfølgelig, merkelige ting på dette høyfjellshotellet, og det blir stadig mer ubehagelig å være gjest. Det som er interessant er hvordan dette klassiske skrekkfilmplottet har blitt nesten direkte overført inn i en seriesammenheng.

Blant ungdommene som drar til høyfjellshotellet møter vi stockholmeren Johan (Filip Berg). Han har ambisjoner om å kjøpe opp hele hotellet, og det er derfor han har tatt med vennene på tur for å sondere terrenget.

I alle filmer eller serier som hører til skrekksjangeren er lyd ekstremt viktig, og lyddesignet i Svartsjøen lever opp til dette. Store kontraster i lydbildet med knirkende dører, dunkelyder, vind og litt til er med på å gi oss den grøssende følelsen.

Som nevnt tidligere er det interessant å se hvordan skrekkfilmens sjangerkonvensjoner har blitt satt inn i en seriesammenheng i Svartsjøen. Det å strekke formatet i tid gir rom for flere hendelser. I tillegg har serien benyttet sjansen til å dra med enda flere folk inn i dansen. Gjengen som drar på tur består av åtte stykker, og det viser seg ganske kjapt at dette blir for mange. Johan og hans kjæreste, Hanne (Sarah-Sofie Boussnina), får vi god kontroll over tidlig i serien, men resten blir stort sett vage og endimensjonale bikarakterer. Når det i tillegg til de reisende er flere andre karakterer fra området rundt hotellet som vi får møte, da blir det rett og slett for mange å holde styr på.

Det at det er mange karakterer gjør så vi får vite lite om karakterene i hver episode, og det eneste positive med dette er at karakterenes forhistorie sakte, men sikkert avsløres. På den måten blir det en del spenning omkring karakterene. Men da noen av karakterene alltid havner i skyggen, blir det vanskelig å bli ordentlig kjent med dem. Da noen av karakterene har lite eller ingen funksjon i løpet av de fem første episodene føles de noe overflødige.

Etter hvert som mystiske ting begynner å skje, og dette eskalerer, sier alle instinkter at Johan bør droppe alle tanker om å kjøpe dette hotellet. Og hadde det vært meg som bevitnet alle disse merkelighetene ville jeg i alle fall ha avsluttet oppholdet på hotellet tidligere enn planlagt. Slike tanker blir ikke tatt opp på ordentlig av gjengen før nokså langt ute i hendelsesforløpet, og dette er med på å senke seriens troverdighet.

Seriens realisme får seg også en trøkk da én av de åtte reisende anses som en fare for de andre, og dermed låses inne på et rom. Det at disse syv holder den åttende innelåst på badet mens de venter bortimot et døgn på at politiet skal komme til dette øde stedet, det anser jeg som svært bemerkelsesverdig. Det er forståelig at man av og til må gjøre visse ting for å overleve, men her er det noe som skurrer.

Da alle de åtte gjestene er svenske eller danske, er lokalbefolkningen bestående av flest nordmenn. Odin Waage og Anderz Eide spiller to brødre som vi ikke helt vet om vi kan stole på. Nils Ole Oftebro spiller den mystiske vaktmesteren, mens Christian Skolmen spiller en mann som ble antatt for å være morder for tjue år tilbake. Den svenske komikeren Henrik Schyffert blir også å se som en pensjonert politietterforsker som, klisjéen tro, ikke klarer å gi slipp på den ene uoppklarte saken fra hotellet.

I løpet av femte episode av Svartsjøen blir vennskapet i reisefølget satt på prøve, og flere løse tråder eksisterer ved episodeslutt. Dette gjør så jeg nok vil få med meg de siste episodene etter hvert for å se hvordan dette går, men det helt store drivet og spenningen i serien uteblir.

Det er noe ekkelt og skummelt, som det skal være i en serie som bygger på disse sjangerkonvensjonene. Men dessverre jeg rekker aldri å få skikkelig høy puls i denne langstrakte maratonen.

Svartsjøen hadde premiere på Viaplay 20. oktober 2016, og er tilgjengelig der med nye episoder hver torsdag. Serien består av åtte episoder.