Anmeldelse: Terminator Zero: sesong 1

Franchisen som akkurat som robotene selv aldri gir opp er tilbake. Nå for første gang som anime. Terminator Zero trer forsåvidt i kjent narrativ, men det er laget med noen gode mysterier og fengslende tvister som forfrisket Terminator-universet på en fenomenal måte.

Terminator er et univers som i nyere tid har hatt vanskeligheter med å være like relevant som det en gang var. Selvfølgelig er det vanskelig å leve opp til en så perfekt oppfølger som Terminator 2: Judgement Day (1991) samtidig finnes det også gode sider i mye av det som kom etter.

Film nr. 3: Rise of the Machines og nr. 4 Salvation representerer gode fortsettelser for universet samtidig som de underbygger hver av sine hovedroller. Vi kan ikke si det samme om nr. 5 Genisys, men den filmen hadde nå i hvert fall noe bra action.

Nr 6. Dark Fate derimot er nok etter min mening den mest spennende filmen vi har hatt siden Judgement Day. Hvorfor? Jo, fordi den både gir en god naturlig fortsettelse, tvister godt rundt på den originale handlingen, gir nye fengslende hovedroller som jeg ble glad i og noen ekstremt kule actionscener.

Også har vi TV-serien Sarah Connor Chronicles som kanskje både narrativt og actionmessig er den eneste som kan konkurrere med Judgement Day. På den andre siden ga den også nye elementer til universet som føltes ut som de alltid har vært der. Så hvor havner det nye kapittelet Terminator Zero, lurer du nok på? Vel jeg må si svaret overrasket meg også.

Det er ikke nødvendig å ha sett de tidligere Terminator-filmene for å forstå handlingen så lenge du har litt grunnkunnskap som at den kunstige intelligensen Skynet skal eliminere verden, tidsreiser og mer til. Det er forsåvidt noen gode referanser til universets tidligere filmer, men de er små nok til at de ikke skaper særlig mye forvirring tror jeg.

Selve hovedhistoriens struktur er som de tidligere filmene, men med disse nye rollene og det vi lærer var det alltid noe som holdt engasjementet fra start til slutt. Den velkjente strukturen gjør nok noe av handlingen litt treg i begynnelsen, men det tar ikke lang tid før den plukker det opp.

Det som overrasket meg mest var at den nye seriens fengslende mysterie minnet meg om serier som Lost, 12 Monkeys og den forrige Terminator-TV-serien The Sarah Connor Chronicles. Det ga spennende hovedroller som beriker universets historie, samtidig stiller det spørsmål filmene aldri turte å spørre. Denne serien respekterer universets fortid samtidig som det nyanserer det med andre perspektiver på hvordan man skal kunne avslutte denne krigen og flere kule tvister.

Og hver tvist har en saftig aha-følelse som gjorde det veldig givende å se på, selv om noen av vinklingene kanskje er litt forutsigbare. Det ødelegger ikke noe særlig siden selve oppbyggingen føles veldig smart, dypt og naturlig.

Sesongens avslutning er også noe som overrasket meg, for jeg tenkte opprinnelig at dette blir nok en bra serie som blir avrundet i denne ene sesongen, men neida. Med alle de tvistene og avsløringene må det jo komme en sesong 2 og sikkert mer.

Og akkurat som med The Sarah Connor Chronicles gir denne serien elementer som både passer meget godt inn og som føles ut som de alltid har vært der. Spesielt knyttet til slike karakterer som Malcolm Lee, Misaki, Kokoro, Eiko og Reika som jeg ble meget glad i. Jeg kan ikke gå altfor mye innom hva det er eller hvorfor det føles slik, men leseren vil nok forstå det når magien skjer foran øynene dine.

Apropo magi, animasjonsstilen er kanskje ikke den mest imponerende noen gang laget, men den er fortryllende gjennomført. På den andre siden åpner denne stilen for et kult utseende for serien og actionscener som bare er helt fantastiske å følge med på.

Stemmeskuespillet både er fenomenalt gjennomført og forsterker den narrative oppbygningen med mange følelsesrike aha-øyeblikk. Den vanligvis tøffe og sjarmerende Timothy Olyphant passer overraskende bra som stemmen til denne seriens Terminator. Han var faktisk rett og slett skummel til tider. Slike som Sonoya Mizuno, Rosario Dawson og André Holland var også fantastiske i sine roller.

Blant de øvrige stemmeskuespillere finner vi: Armani Jackson, Carter Rockwood, Sumalee Montano, Ann Dowd, Yasuhiro Mamiya, Yuuya Uchida, Toa Yukinari, Atsumi Tanezaki, Saori Hayami, Hiro Shimono, Shizuka Ishigami, Miyuki Sato, Yasuhiro Mamiya og Hiroshi Iwasaki.

Musikken legger til noen ekstra dimensjoner som gjør aha-øyeblikkene ekstra sjokkerende samtidig som den gjør at historien flyter veldig godt, og skrur opp intensiteten i actionscenene.

Terminator-universet vil nok fortsatt ikke gi seg og jeg er klar for mer når enn det skulle komme. En ny film kunne vært kult, men med denne nye serien er det mange interessante nye muligheter tilgjengelig. Jeg gleder meg til å se hva enn som er i vår fremtid, om det så er sesong 2 av Zero eller noe annet spennende.