Anmeldelse: The Assassin

The Assassin falt i smak hos KINOMAGASINETs anmelder, som slår til med en femmer!

The Assassin er et fascinerende og visuelt kunststykke av en film som virkelig skiller seg ut fra de kommersielle kampfilmene.

Filmen er satt til 800-tallets dynasti i Kina.

Vi følger Nie Yinniang spilt av Qi Shu (Transporter), som ble bortført som tiåring av Jiaxin (Sheu Fang-yi) – en nonne som har trent henne opp til å bli en fryktløs snikmorder med eksepsjonelle ferdigheter.

Når Nie ikke klarer å gjennomføre en av sine oppdrag – gitt av hennes mester Jiaxin – fordi hun skånet mannen hun skulle drepe, blir det ikke så godt mottatt.

Yinniang blir derfor sendt vekk et annet sted hvor hun skal lære seg å være mer nådeløs og følge snikmordernes kodeks.

Hun får dra til sin hjemby Weibo, hvor det keiserlige hoffet eksisterer. De har begynt å miste sin makt og er splittet politisk. Militærguvernøren, som holder til i provinsen, er mannen Nie er sendt for å drepe. Mannen er fetteren hennes, Tian Ji’an, spilt av Chen Chang (Snikende tiger, skjult drage) – endatil hennes tidligere forlovede. Yinniang må dermed ta vanskelige valg rettet mot hennes indre følelser og konflikter, men samtidig følge snikmordernes restriktive kodekser.

Den taiwanske regissøren Hou Hsiao-Hsien (Puppetmaster) fikk i 2015 tildelt pris for beste regi på filmfestivalen i Cannes for The Assassin. Visstnok skal det ha tatt han et tiår å få gjort denne filmen. Den har med andre stått på hans ønskeliste lenge for å få gjennomført.

Hsiao-Hsien har klart å skape en fabelaktig film fylt med kunstnerisk utrykk. Visuelt er filmen en god opplevelse og fantastisk å bevitne.

Regissøren har tatt seg god tid på å formidle historien og alt flyter bare avgårde. Dialogene fungerer utmerket og formidler videre handlingen, men det er svært viktig og holde følge med det som sies og skjer hele tiden, ellers faller man av lasset og mister lett tråden i filmen. Alt er essensielt og du blir direkte dratt inn i handlingen fra starten av.

Filmen vises i kvadratisk format (4:3), noe som er spesielt i seg selv, og begynner i svart og hvitt, før den forvandler seg etter hvert over til farger. Kontrastene er sterke og danner grunnlaget for filmens helhetlige kunstneriske utrykk. Fargetonene rødt, grønt og gulaktig tydeliggjør seg virkelig gjennom filmen. Kulissene er makeløse og virkelig detaljert. De ulike stedene filmen drar deg til som seer er magisk og fylt med fantastiske omgivelser. Billedkomposisjon er av ypperste kvalitet og bringer en utrolig god balansert filmopplevelse av den sjeldne sorten. Visuelt er denne filmen en perle.

Filmen bruker elementene annerledes enn hva mange vanligvis er vant til som publikummer. Spesielt gjelder det kampscenene som skjer en sjelden gang. Men når de først inntreffer er de effektive og glir naturlig videre i handlingen. Koreografien er velsmurt, og selv om enkelte skikkelser flyr lett avgårde som om de skulle vært noen slags spøkelser, fungerer det helt utmerket.

Det samme gjelder komposisjonen av musikk og lyden generelt. Det som kan være litt utfordrende er all den tunge «dunkingen» fra trommene flere steder i filmen. Men, det har sin bestemte hensikt og skaper følelser og forventinger til hva som skjer videre i filmen. Bruken av lyd og musikk har blitt brukt smart for å få frem ønskede virkemidler med tanke på stemninger. Det er ikke brukt mye musikk i filmen, men selv med lite bruk av det klarer de virkelig å bygge opp de ulike stemningene underveis som handlingen arter seg.

Selv om The Assassin ikke er av den typiske kommersielle kampsportfilmen mange kanskje tror, er det allikevel et storslagent kunstnerisk drama film av det sjeldne slaget.

Den er absolutt verdt et besøk på kino for den visuelle billedkomposisjonen, storslagne og detaljerte kulisser og gode skuespillerpresentasjoner.

Filmkunst for spesielt interesserte som vil nyte filmen fra start til slutt. «Sovefilm» for de som ser etter en typisk kommersiell kampsportfilm.