Anmeldelse: The Farewell (VOD)

The Farewell er et aldeles nydelig filmportrett av en kinesisk familie og dens relasjoner til amerikansk og japansk kultur.

Regissør Lulu Wang har skapt en vakker og ærlig film om familierelasjoner og hva det vil si å lyve. Wang (som selv er kinesisk-amerikansk) skildrer kulturforskjeller knirkefritt med dryss av humor og tragedie rundt historien om en matriark som skal dø.

Billie Wang (lett og menneskelig velspilt av Awkwafina/Nora Lum) får beskjed om at hennes bestemor er diagnosert med kreft. Billie drar fra Amerika til Kina med sin mor og far for å kunne være med «Nai Nai» (farmor på kinesisk) den siste tiden hun har igjen.

Men med kinesisk kultur som bakteppe skal det ikke være så lett. Familien bestemmer å gifte sammen Billies søskenbarn, Hao Hao med hans nåværende kjæreste.
På denne måten møtes hele familien i Kina for et bryllup, ikke for stakkars bestemor. Fordi bestemor vet ikke at hun har kreft.

Familien lyver til Nai Nai, fordi de mener at hun vil leve bedre i uvitenheten enn i viten om å skulle dø.

Historien er basert på en faktisk løgn fra regissør Wang sitt eget liv og hun skildrer denne familien aldeles fantastisk. Jeg ble glad i absolutt alle familiemedlemmene. Det er et oversiktlig galleri og filmen fortelles i et ekstremt komfortabelt tempo. Bildene er vakre og velkomponerte, og klippingen fører meg lett inn på hvem som er i fokus i de store ensemble-scenene.

The Farewell er utrolig god på å gi oversikt over hva de enkelte karakterene føler. De skal tilsynelatende alle være lykkelige for brudgommen, men innerst inne sørger alle over at «nærværet» til Nai Nai snart er borte. Bildene klippes subtilt innom hos forskjellige reaksjoner og skuespillerne fargelegger familien med sine varierende personligheter.

Jeg vil spesielt trekke frem Tzi Ma som portretterer Billies far. Hans autentiske tolkning av hvordan et menneske forandrer seg i forhold til hvem man er i selskap med er verdt filmopplevelsen i seg selv. Karaktertrekkene hans har egne nyanser for hver ny situasjon han befinner seg i.

Lulu Wang gir oss tid med familien, som om vi selv satt der ved middagsbordet, og får meg som seer til å føle meg som et familiemedlem. Jeg forelsker meg i «Nai Nai» og føler at hun er min egen farmor.

Musikken er mesterlig laget av Alex Weston (med makeløs koring av Mykal Kilgore). Det er enorme følelser som er lagt inn i musikken. Den leker med melodiske toner og hiver innpå koring en gang i blant som gjør at det føles som et originalt, massivt rekviem. Uten tekst klarer musikken å reflektere store temaer som kultur, tilhørighet og familie.

Skuespillerne jobber godt sammen og jeg kjøper umiddelbart at de er en ekte familie. Jeg blir helt oppslukt og sugd inn i filmen på grunn av de sjarmerende og samkjørte aktørene.
De er alle karikerte, men ikke så mye så det blir latterlig. Små tydeligheter skildrer dem ut fra familien, både fysisk og personlighetsmessig.

The Farewell er rett og slett et lite mesterverk.