Anmeldelse: The Girl in the Spiders Web (Blu-ray Disc)

Hollywood har tatt den unike, svenske krim-antiheltinnen Lisbeth Salander og forsøkt å gjøre henne om til den kvinnelige James (Jane?) Bond de har ønsket seg i årevis. Fungerer det? Næh.

Lisbeth Salander (Claire Foy) holder en lav profil rent bortsett fra at hun driver og saboterer rike overgrepsgutter av den sleipe sorten. Når hun blir oppsøkt av den geniale programutvikleren Frans Balder (Stephen Merchant), som har utviklet et program som hacker verdens atomvåpen, blir hun sendt ut for å stjele det tilbake fra det amerikanske dataselskapet han solgte det til. Selvfølgelig blir det snappet opp av en grusom forbryterliga kalt Edderkoppene kort tid etter. Salander setter etter dem, men ikke før hun spør sin venn Michael Blomkvist om hjelp.

Bestselgerne i Millenium-trilogien, bestående av Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med llden og Luftslottet som sprengtes, var uhyre populære kriminalromaner på 2000-tallet. De handler om krimeventyrene til journalisten Michael Blomkvist og hackeren Lisbeth Salander. De ble så populære at det ble satt i gang arbeid med å filmatisere dem som en svensk kinofilm og to TV-filmer, men grunnet den første filmens suksess ble også de to andre satt opp på kino. Filmene solgte også meget godt på DVD. Faktisk ble de så populære at folk som vanligvis ikke kjøpte DVD anskaffet filmene. Noomi Rapaces tolkning av Lisbeth Salander ble spesielt populær og er fremdeles rimelig folkekjær.

I 2011 kom en amerikansk filmadapsjon av den første boken med nye skuespillere regissert av selveste David Fincher (Se7en, Fight Club, Zodiac) kalt The Girl with the Dragon Tattoo. Denne versjonen er teknisk overlegen den svenske, men det er mange som overser den amerikanske og sverger til at Lisbeth Salander eksisterer ikke gjennom andre personer enn Noomi Rapace. Personlig synes jeg Rooney Maras tolkning var vel så bra som Noomi Rapace sin, og Daniel «007» Craig som Michael Blomkvist var en stor bonus i min bok.

Nå er en ny amerikansk filmatisering kommet. Denne heter The Girl in the Spider’s Web er løst basert på den den fjerde boken, som ikke er skrevet av forfatteren Stieg Larsson (Larsson døde i 2004 før den første boken i trilogien kom på trykk). Det er igjen nye skuespillere på plass i denne filmen. Lisbeth Salander spilles nå av Claire Foy.

Som oppramsingen av plottet sikkert avslører, så er action-faktoren skrudd opp mange hakk i denne utgaven. Amerikanerne er også innblandet i plottet for å gi filmen større spennvidde i det amerikanske markedet. Det er lite som minner om de svenske filmene eller Finchers adapsjon. Filmen har et høyt tempo og det vies svært lite tid til karakterutvikling eller genuin krim. Her er eksplosjoner, biljakter, lite troverdige stunts, superforbrytere, ekstravagante skjulesteder, trussel mot verdensfreden og en guttunge med spesielle egenskaper. Dette er ikke kald og stilfull svenskekrim lenger. Dette er en småteit, amerikansk action-thriller.

De som er fans av de opprinnelige bøkene og filmene har sikkert allerede bestemt seg for å overse denne filmen totalt, men for de som fremdeles er nysgjerrige kan jeg meddele at filmen er ikke direkte dårlig. Regissør Fede Álvarez (Don’t Breathe, Evil Dead-nyinnspillingen) gir filmen et stilistisk preg som hever den over den typiske amerikanske action-thrilleren. Han er tydelig inspirert av stilen til David Fincher og Sam Mendes og har et over gjennomsnittlig filmspråk. Han makter ikke å heve seg til samme nivå som nevnte mestere, men sørger for at The Girl in the Spider’s Web har en viss stil.

Claire Foy er bare ok som Lisbeth Salander. Hun makter ikke å levere en rolle på samme nivå som Noomi Rapace eller Rooney Mara. De har bevisst forsøkt å skille Foy fra de tidligere tolkningene av karakteren i både væremåte og utseende i denne filmen. I de svenske filmene og den første amerikanske filmen var Lisbeth en herdet sjel som utstrålte steinhard kynisme og apati for å beskytte seg for omverden som hadde såret og sviktet henne i oppveksten. I denne filmen nærmest blør Lisbeth i hver scene. I Claire Foys skikkelse ligger sårheten helt på overflaten, og karakteren blir langt mindre fascinerende. Dette er ikke Foys feil, for hun er en dyktig skuespillerinne. Dette er et valg gjort av produsentene og regissøren for å gjøre karakteren mer sympatisk og lett fordøyelig for det amerikanske publikum. De har klippet klørne hennes og dopet henne ned. Kort sagt: Dette er ikke den Lisbeth Salander vi er blitt kjent med tidligere. Dette er en mildere og kjedeligere versjon. En tynn actionhelt.

Filmen er ofte nydelig å se på, og ivaretar mye av den kalde vintersettingen som gjorde de tidligere filmene severdige. Det er flotte helikopterbilder over svensk vinterlandskap og en nesten Kubrick-aktig fokus når kamera står i ro. Regissør Fede Álvarez gjør god bruk av vide linser for å skape en dyr og kvalitetstung look i Girl in the Spider’s Web. Det er bare synd at historien han forteller ikke holder mål.

For det som virkelig drar filmen ned er historien, som er altfor dårlig. Det er noen direkte dumme vendinger her kun for å slippe til den neste actionscenen. Troverdighet og karakterutvikling er kastet ut vinduet til fordel for action og tynt drama. Spesielt dårlig er bruken av Michael Blomkvist, som bare blir en bakgrunnskarakter. Han har nesten null påvirkning på historien og er bare med fordi folk forventer å se han. Sverrir Gudnasons portrett av Blomkvist er også veldig glatt og kjedelig, for han får ingen tid til å gjøre karakteren til sin egen. Det som gjorde de svenske filmene og Finchers adapsjon så underholdende var de interessante karakterene og den gode krimmen. I denne filmen finner du verken det ene eller det andre, kun action og tynne karakterer.

Lisbeth Salander er blitt amerikanisert. Hun er blitt striglet og glattet over for å gjøre henne lettere fordøyelig for sarte sjeler, samtidig som tempoet og action-faktoren er skrudd opp til elleve. Fans av de opprinnelige svenske filmene og/eller David Finchers adapsjon kan trygt styre unna denne. De som bare vil bli underholdt i to timer kan gi den en sjanse. Det som er spesielt trist med denne filmen er at den sannsynligvis er spikeren i kista for David Finchers adapsjoner av resten av trilogien.

Om-Blu-ray-utgaven:

The Girl in the Spider’s Web leveres fra Sony Pictures Home Entertainment i et et av de fine, tynne og harde Blu-ray-omslagene. Omslagskunsten er et flott og stilfullt bilde av Claire Foy mot sort bakgrunn.

Før menyen dukker opp vises en reklame for bonusmaterialet. Hvorfor er det reklame for bonusmaterialet på Blu-ray-utgaven på Blu-ray-utgaven? Ikke vet jeg. Det minner meg om når Disney-filmer på DVD reklamerte for hva du fant på bonusdisken før en kom til menyen på filmdisken. Du har jo allerede kjøpt disken, så hva er poenget?

Menyen er grei og oversiktlig med klipp fra filmen i bakgrunn.

Tekst finnes på dansk, finsk, norsk, svensk og engelsk for hørselshemmede.

Bilde:

Nydelig. Dette er en film som tar seg svært godt ut på en stor TV-skjerm i HD, for ikke å si oppskalert til 4K UHD. Som nevnt er dette en film som ser veldig flott ut, med spesielt stilfullt foto. Utescenene er kalde og nesten i sort-hvitt. Innescenene har flott bruk av skygger og støv. Små detaljer er sylskarpe og tydelige. Blu-ray-utgaven gjengir filmens flotte utseende nesten perfekt. Det eneste jeg savner er et dypere sortnivå, som ofte lener litt mot grått. Bildet er helt stabilt og uten noen form for støy.

Lyd:

Lyden leveres i Dolby 5.1 Master Audio. Dette er et hypermoderne, skarpt og fokusert lydspor som vil gjøre seg godt på et hjemmekinoanlegg. Den flotte musikken er sylskarp og velbalansert i lydbildet. Lydeffektene er også fullstendig tydelige og det samme gjelder dialogen. Dette er et feilfritt lydspor.

Bonus:

Disken inneholder en fin dose bonus.

Først ut er et kommentarspor med regissør Fede Álvarez og manusforfatter Jay Basu.

Deretter er det ni slettede scener med kommentarer av nevnte regissør og manusforfatter.

Claire Foy: Becoming Lisbeth er et klipp på ti minutter hvor Claire Foy og andre involverte forteller om prosessen hun gjennomgikk for å bli Lisbeth Salander. Dette er et artig klipp som viser en del som ble slettet. Det er også mye lenger en vanlig for denne typen klipp. Ellers er det ikke et ord om hvordan de bommer på karakteren, men mye om hvordan de tilnærmet seg kostymet.

All About the Stunts handler selvfølgelig om stuntene i filmen. Klippet varer i litt over seks minutter.

Creating the World: The Making-of er et mer standard bakomklipp. Det avsløres at de gikk bort fra å la David Fincher adaptere resten av trilogien og i stedet re-starte serien med å filmatisere den fjerde boken. Personlig tror jeg de skjøt seg selv i foten med det valget. Ellers snakker de om Fede Álvarez‘ regi og hvordan de tilnærmet seg historien. Samtidig snakkes det om musikken, kostymene, sminken, foto og teamet som laget filmen. Det er stort sett selvskryt, men det er tydelig at de hadde en hyggelig opplevelse med å lage filmen. Klippet varer i et kvarter.

NB: Det siste bonusklippet inneholder spoilere, så om du ikke har sett filmen enda kan du overse linjen under.

Secrets of the Salander Sisters fokuserer på Salander-søstrene og dynamikken mellom dem. Klippet varer i fem minutter.