Anmeldelse: The Magnificent Seven

The Magnificent Seven er en tidvis underholdende western-action, men det er også en veldig unødvendig nyinnspilling.

Det er stor forskjell på en film som tid tider kan fremstå som langtrukken, fordi den tar seg god tid til å bygge opp handling og karakterer, og en film som faktisk blir litt kjedelig etterhvert. De beste filmene er ofte de som tar seg god tid, og de verste er de som blir kjedelige til tross for at det alltid skjer noe i filmen.

Dessverre havner The Magnificent Seven innenfor den siste kategorien litt for ofte, der jeg kjeder meg mens jeg venter på at noe mer spennende skal skje.

Regissør Antoine Fuqua (Training Day, The Equalizer) og filmens manusforfattere har ganske enkelt prøvd å lage en ny The Magnificent Seven, men de har ikke lagt mye innsats inn i å gjøre filmen til sin egen. Filmen inneholder bøttevis av actionscener, og denne økningen i mengden action er også noe av det eneste som skiller nyinspillingen fra den originale filmen fra 1960 (som igjen er inspirert av Akira Kurosawas Seven Samurai fra 1954).

Jeg har vanskelig for å tro at denne nyinnspillingen vil bli husket på samme måte som filmene den ble inspirert av fremdeles blir husket og beundret i dag, så mange år senere.

The Magnificent Seven er en westernfilm som inneholder alle westernfilm-klisjeene du kan komme på. For dem som er veldig glad i western-sjangeren kan det være morsomt å legge merke til alle disse gjenkjennelige klisjeene, som spytting på gulvet, stirrekonkurranser med en hand på pistolen i hylsteret, sjongleringen av pistoler osv. Men, på en annen side- filmen byr ikke på noe nytt, og jeg frykter at de som har sett en god dose westernfilm vil få følelsen av at «dette har jeg sett mange ganger før».

Den stjernespekkede rollebesetningen fanger oss og gjør oss mildt interessert i handlingen, men det er dessverre bare disse kjente filmstjernene sin fortjeneste, ettersom manuset er direkte kjedelig til tider og regien er forutsigbar og uinspirerende.

Når filmens klimaks ankommer, halvannen time ut i filmen, henger vi fremdeles med, men til da klamrer vi oss fast med fingertuppene. Det skal sies at filmens siste del er godt utført og veldig spennende, og den redder filmen fra å bli direkte dårlig.

Karakterengasjement er noe av det viktigste i en film, og dette feiler dessverre stort i The Magnificent Seven. I stedet for å introdusere oss for karakterer som vi ønsker å vite mer om, gir manusforfatterne oss et raskt overblikk over de forskjellige karakterene, og plasserer dem i kategorier som «han morsomme», «han som har vært i krig og er flink til å skyte en pistol», og «meksikaneren».

Chris Pratt spiller den morsomme og sjarmerende karen, slik vi er vant med å se han fra hans tidligere filmer. Denzel Washington spiller som vanlig en skikkelig tøffing, og karakteren hans byr ikke på noe nytt fra hans side. De eneste av filmens karakterer som vekker interessen hos meg er Jack Home (Vincent D’Onofrio) og Goodnight Robicheaux (Ethan Hawke), men ingen av disse får nok oppmerksomhet av manusforfatterne til å bygge opp noe annet enn mild interesse hos meg.

Filmens skurk, Bartholomew Bogue (Peter Sarsgaard) er en overdreven og til tider komisk karakter som fremstår som «altfor mye» til tross for at han er med i veldig lite av filmen.

Karakterene i filmen mangler dybde, og jeg blir dessverre aldri engasjert nok til å bry meg noe som helst om hva som skjer med de forskjellige personene i løpet av filmen.

Musikken i The Magnificent Seven er komponert av James Horner og Simon Franglen. Den legendariske filmkomponisten James Horner omkom i en flyulykke i 2015, og dette var den siste filmen han arbeidet med. Filmens musikk er tro til sjangeren, og selv om det ikke er blant Horners beste arbeid, klarer musikken å opprettholde en god western-stemning gjennom hele filmen.

Klippingen og kamerabruken i filmen er godt utført, og de mest spenningsfylte scenene blir derfor oversiktlige og gode. Man kan diskutere hvor realistisk det er at våre helter klarer å treffe absolutt alt de sikter på, hver eneste gang- men underholdende å se på, det er det.

The Magnificent Seven er på sitt beste når den er preget av skytescener og skurker som faller som fluer rundt heltene våre. Hvis du leter etter en actionfilm som tilfeldigvis foregår i Det ville vesten så er The Magnificent Seven filmen for deg! For de av oss som forventer litt mer av en film, og som setter pris på et godt manus som skaper dybde og engasjement, så er ikke The Magnificent Seven mer enn en middelmådig film som ikke trenger å bli sett før den blir tilgjengelig på en strømmetjeneste.

Jeg sitter igjen med tanken om at det egentlig ikke var noe poeng i å lage The Magnificent Seven, når en western-remake av Seven Samurai allerede finnes. Den filmen er kanskje over 50 år gammel nå, men den nye versjonen byr på lite nytt, bortsett fra mer imponerende spenningsscener og nye og flerkulturelle skuespillere. Dette er bare enda en unødvendig nyinnspilling i rekken av unødvendige nyinnspillinger.

Stor takk til Trondheim Kino for presseadgang.