: The Mandalorian
Konklusjon
The Mandalorian er det jeg håpet på og mye mer til. Jeg hadde høye forventninger som det var, men likevel ikke så bra at jeg tenkte å sammenligne det med noen av mine favorittsesonger av andre Star Wars-TV-serier. Denne serien føles nesten ut som jeg sitter og ser på kinofilmene. Musikken er hypnotiserende og setter seg i hjernen leeenge etterpå. Historiene er for det meste spennende og godt skrevet. Utrolig kule karakterer som passer i universet og tonen serien er satt til. Kinematografien er skjønn og skuespillet er top notch! Dette er sånn Star Wars skal være.
Eksterne lenker
FILMFAKTA
Vises hos: Disney+
Norgespremiere: 15.09.2020
Originaltittel: The Mandalorian: sesong 1
Sjanger: Action, Eventyr, Sci-Fi
Skuespillere: Pedro Pascal, Carl Weathers, Rio Hackford, Gina Carano, Werner Herzog, Nick Nolte, Taika Waititi, Emily Swallow, Giancarlo Esposito, Julia Jones.
Manus: Jon Favreau, Rick Famuyiwa, Dave Filoni, Christopher L. Yost.
Regi: Deborah Chow, Rick Famuyiwa, Dave Filoni, Bryce Dallas Howard, Taika Waititi.
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Episodelengde: 40 minutter
Totallengde: ca. 5 timer og 15 minutter
Produksjonsår: 2018
Distributør: Disney+
Aldersgrense: 12 år
HANDLING
The Mandalorian er satt 5 år etter Star Wars Episode VI: Return of the Jedi. Nå etter oppløsning av det galaktiske imperiet er universet blitt mer lovløst. Her tar en dusørjeger - hovedsakelig kjent som mandalorianeren - på seg et godt betalt, men mystisk oppdrag.
Nå som sesong 1 er ferdig så lurer du nok på hva vi synes om Disney+ sin mest kjente serie? The Mandalorian er fantastisk og jeg gleder meg inni granskauen til sesong 2.
Jeg har vært en fan av Star Wars i store deler av livet, men aller mest av TV-siden av universet. Siden 2008 med Star Wars: The Clone Wars har jeg vært fascinert av eventyrene fra galaksen langt langt borte.
Jo mer tiden har gått, så har jeg også utforsket flere deler av universet. Jeg har sett de fantastiske originale filmene, de middels til gode forløperne og Disneys blanda drops.
Jeg har alltids hatt troen på Star Wars som live-action TV, men i ventetiden før The Mandalorian var jeg likevel litt skeptisk. Jeg hadde nok heller hatt lyst på en serie lignende Star Wars Rebels, men i live-action.
Da jeg så The Mandalorian derimot, ble det andre boller.
Her ser vi bilde av Mandolarianeren som i serien blir spilt av Pedro Pascal, her er han klar for å finne sitt bytte i en slags saloon.
Hvis Disney hadde sendt dette på kino hadde jeg kanskje ikke skjønt at det egentlig var ment for TV.
Landskapene er skjønne, romskipene er røffe og kameraføringen er forbløffende. Kostymene ser autentiske og mer romvesen-aktige enn de fleste sci-fi-TV-serier hvor det er lettere å se at det er et menneske og derav ødelegger illusjonen litt.
I The Mandalorian er det beste av den visuelle følelsen fra de opprinnelige filmene tatt vare på og videreutviklet.
I en verden der hverdagen foregår i rommet, vil man realistisk sett forvente at bruksgjenstandene, i denne sammenheng romskip, våpen, droider og slikt, også ser hverdagslig ut, med rust og bruksslitasje. Samtidig skal man presentere et fantastisk eventyr. Det er akkurat dette de har kombinert på en så fantastisk måte.
Det er også mange glimrende effekter, til og med en god del man ikke kan se er effekter. De har mestret hvordan det skal se mest mulig «realistisk» ut.
Her ser vi Mandolarianeren kjempe mot to trandoshans som prøver å stjele byttet hans.
Sesongens sammenlagte historie er spennende å følge. Jeg blir bare helt borte mens jeg blir introdusert til nye utrolig kule karakterer, interessante kulturer, kule referanser for fansen og nye planeter. Alt dette beriker universet.
Det skal sies at visse episoder har litt vel mye tregere tempo enn andre. Noen av historiene har også et noe vel tynt plot. Et par av episodene har litt preg av at de er der for å sette opp historien til etterfølgende episoder. Sånt kan bli gjort spennende, men her burde det gjerne vært litt mer lagt til.
Noen av dem har også karakterer som gjerne kunne trengt mer tid i episoden, eller i serien generelt. Et eksempel er hvor vi i en av episodene møter på folkene i en landsby, men vi blir aldri godt nok kjent med noen av dem. Historien haster derav videre uten å gi den dybden den hadde fortjent.
I bildet ser vi Mandolarianeren spilt av Pedro Pascal, sammen med Cara Dune spilt av Gina Carano som sitter i stolen. Vi ser også Omera spilt av Julia Jones, som prøver å spørre om de kan beskytte landsbyen hennes. Omera er den vi blir mest kjent med i den episoden, men jeg så gjerne at det ble lagt mer fokus på hvem landsby folkene er. Det skal derimot sies at Julia Jones gjør god skuespillerinnsats i episoden.
Når vi snakker om karakterer så har denne serien noen som er vanvittig kule. Mandolarianeren selv har en skinnende kul rustning, og han er ikke redd for å gå ut med full kampmodus. Dette er noe som ofte fører til noen brutale og nervepirrende konflikter.
Mandalorianerens moralske kode er også ganske interessant. Han er aldri helt snill, men ikke helt kald heller. En mørk opprinnelse som leder til en mer attraktiv karakter fra en fascinerende kultur. Kulturen blir fortalt til oss av den mystiske karakteren, The Armorer, spilt suverent av Emily Swallow.
Pedro Pascal skal ha skryt for dyktig skuespill som Mandalorianeren. Han føles så riktig ut for rollen. Det er ikke akkurat lett å se, men jeg tror ikke Pascal er i drakten hele tiden. I dette tilfelle må jeg også si godt utført jobb til hans stuntmenn som gjør karakteren mer livlig. Dette gjelder spesielt i actionscener og hvor folk tror han gir dem et bestemt blikk bare vi ser hjelmen hans.
Selv Clint Eastwood hadde jo nærmest et levende gummiansikt sammenlignet med dette. I det hele tatt er det fullt mulig å tenke tilbake på The Man with no Name når man ser på hovedrollens fremtoning – her sies det ikke mer enn nødvendig med ord. Og jammen var ikke han også dusørjeger.
Her ser vi Mandolarianeren som får rustningen sin forbedret av The Armorer, spilt av Emily Swallow. Hun forteller oss og Mandalorianeren mye om den fascinerende kulturen til Mandalorianerens klan.
Carl Weathers gir mye som Greef Karga. Glimrende skuespill med en stemme som oser av autoritet. Her får vi en interessant og kompleks karakter som jeg aldri helt visste hvilken side han kom til å være på.
Når vi snakker om autoritet så må jeg nevne Werner Herzog sin rolle. Herzog er helt eksepsjonell og fryktinngytende i rollen bare kjent som The Client. Han er ikke redd for å gjøre hva enn som skal til for å få det han skal ha. Herzogs rolle her kommer til å bli husket lenge. På den andre siden ville han nok likt å blitt husket for flere av de filmene han har regissert også.
Her ser vi en av de mange arbeidsgiverne til Mandalorianeren. Denne arbeidsgiveren, hovedsakelig kjent som The Client, er spilt av den tyske regissøren Werner Herzog. Hans rolle er ganske så skummel – som en god skurk burde være.
Gina Carano er fantastisk som Cara Dune. Hennes karakter har en fengslende tilknytning til det større universet i form av hvem hun var og hvem hun er nå.
Til slutt må jeg også nevne at Taika Waititi og Nick Nolte var strålende i serien. Deres karakterer er spennende å følge med på og ga noe twister til historien som jeg ikke helt forventet.
Her ser vi Mandalorianeren sammen med ugnaughten Kuiil ri på blurrgs gjennom ørkenen. Kuiil er spilt av Nick Nolte og noen utmerkede stuntmenn.
Her ser vi den tøffe snikmorderdroiden IG-11, som i serien blir spilt godt av Taika Waititi og Rio Hackford.
Musikken er helt hypnotiserende! Den er vanskelig å få ut av hjernen etter å sett en del episoder. Jeg er også glad for at den er så annerledes fra hva vi er vant med. Vanligvis har vi noe som du kan helt klart høre at passer i et sci-fi-univers som Star Wars. Her derimot har svenske Ludwig Göransson gått for en av de største inspirasjonene til universet, nemlig western. Her kan du få en liten smakebit av musikken:
Det tok litt tid å bli vant til det siden det er så annerledes, men med en gang det klikker så føles det så deilig. Med denne musikken, samt musikken hans fra filmer som Tenet, Black Panther og Creed-filmene, kan han snart sammenlignes med giganter som John Williams, Ennio Morricone, Hans Zimmer og Alan Silvestri.
Her ser vi en annen av Mandalorianerens arbeidsgivere, Greef Karga spilt av Carl Wheathers.
The Mandalorian er en TV-serie som du definitivt burde se, spesielt hvis du er en Star Wars-fan. Den har alt det den burde ha og mer til. Hvis du ikke får nok kan jeg også varmt anbefale å se dokumentarserien Disney Gallery: Star Wars: The Mandalorian. Jo jo, det er et veldig merkelig navn, men den gir en fantastisk opplevelse om hvordan The Mandalorian ble lagd. Dokumentarserien lanseres på Disney+ 23. oktober 2020.
The Mandalorian leder Star Wars-universet videre i en spennende retning fremover. Jeg gleder meg inn i granskauen til sesong 2 og det håper jeg også du gjør. Måtte Kraften være med dere lesere!
PS! Disney+-abonnement kan bestilles via denne lenken, og du støtter dermed vår drift.
RSS