Anmeldelse: The Mandalorian Sesong 2

Flaggskipet til Disney+ har nå fullført en ny sesong. Er sesong 2 en god fortsettelse på den første sesong? Ja, den er faktisk langt bedre enn sesong 1.

Det er fantastisk gøy å ha så god Star Wars-underholdning igjen! Bortsett fra  animasjonsseriene Star Wars The Clone Wars med sesong 7 tidligere i år, og Rebels før det igjen, har vi ikke hatt så bra live-action-Star Wars siden 2016 med Rogue One. Med dette vil jeg nok nå heller si at sesong 1, som denne anmelder i ren gledesrus den gangen ga terningkast 5, nå fremstår mer som et kjempesterkt terningkast 4.

Historien er skrevet med stor kjærlighet for dette store universet. Selv visse omveier plottet tar er skrevet spennende nok til at det er interessant å følge med. Vi får en større forståelse for hvordan galaksen er nå. Rebellene er nå er blitt New Republic og Imperie-rester bygger seg opp igjen til å møte dem. Det er jammen meg på tide å få litt mer oppbygning om New Republic, dette var noe av det de nye filmene ikke gjorde nok ut av. Jo, Star Wars Resistance hadde noe, men ikke nok.

Samtidig får vi også vite mer om galaksens fortid og hvordan andre mandalorianere egentlig er. Det legger mer lag til folkegruppe som allerede var veldig spennende å få høre mer om. Rustningene blir bare kulere og kulere og karakterene under er fete å se.

The Mandalorian tar også inn andre elementer og karakterer fra de tidligere filmene, og inkorporerer det på spennende måter, noe som gjorde det ekstra gøy å se på. De har til og med dratt inn karakterer fra de animerte seriene, noe som gjorde at undertegnede gikk i taket av glede, spesielt med tanke på hvor godt de er behandlet i historien.

Bildene har fortsatt et veldig cinematisk preg. Om det ikke hadde vært for covid-19, hadde jeg nok vurdert å få sett dette på en større skjerm. Ikke nødvendigvis en skam, men synd er det når det er så bra. Bakomfilmene til sesong 1, som forøvrig varmt kan anbefales de også hvis man er nysgjerrig på produksjonen bak serien, ga en utførlig beskrivelse av seriens nyskapende teknologi med skjermbasert studio, noe som selvfølgelig er fullt utnyttet også i denne sesongen. 

Mye av narrativet er show, «don’t tell» som det sies på engelsk. For eksempel, skjønne karakter interaksjoner, kule bakgrunnsdetaljer og historiedetaljer som får meg til å undres, og gir meg et ønske om å få vite mer om planeter og en del små kule referanser her og der. Det er alltids fint med godt skrevet dialog i scener, men noen ganger holder det med bare show.

Denne sesongen har fått mye kritikk av episodenes lengder, og da mest rettet mot de som bare har vært litt over en halvtime. Jeg ser mye av den kritikken, men samtidig har jeg ofte endt opp med å føle at de hadde passende lengde for å fortelle historien de skulle. Jeg vil nok heller ha en episode på en halvtime som er spennende hele veien, enn en episode på 40-50 minutter som føles for lang.

Samtidig er det også noen episoder hvor den tiden likevel kunne blitt brukt mer effektivt. Her kan jeg ikke gå så altfor dypt inn for å unngå spoilers, men jeg kan si at dette er relatert til tema som å bryte med en karakters logikk, feil med redigeringen, for lite tid med visse karakterer og mer til.

En annen kritikk som jeg vil nevne som ikke har med lengden å gjøre er at en av planetene vi besøker er litt for lik vår egen jord. Den kunne gjerne passet inn i visse andre fiksjonelle universer, men her ble den litt malplassert.

Mandalorianeren blir utfordret mye denne sesongen, både mentalt og fysisk. Han må konfrontere seg selv om hvem han er, både som mandalorianer og beskytter av yoda-barnet. Alt dette er ekstremt engasjerende å se på og til tider rett og slett hjerteskjærende. Tilknytningen deres er mer tydelig enn noen gang. I flere av episodene kom det noen tårer i øyekroken.

Pedro Pascal gjør dyktig skuespill og passer veldig godt til denne karakteren. Med så mye utvikling rollen hans går igjennom så gjør han det spektakulært og viser at han er veldig dedikert til karakteren. Skal også igjen gi en liten hyllest stuntskuespillerne til både han og andre i serien, de har vært fremragende med å gjøre mange scener så spennende som de kan bli.

Yoda-barnet blir mer og mer en karakter i denne serien og søtere enn det han var i første sesong. De utforsker mer bakgrunnshistorien og personligheten hans, noe som medvirker til å gjøre nåtiden mer spennende. Jeg gledet meg ofte til neste episode på grunn av dette.

Giancarlo Esposito spiller en spennende skurk i form av Moff Gideon. Han er en skummel mann som er god til å manipulere og få det som han vil. Det vanskelig å ikke være redd han. Så passer det jo at skuespilleren er så fantastisk som han er.

Cara Dune spilles godt av Gina Carano. Carano er spennende å følge med på som skuespiller (uansett hva slags meninger hun sprer på nettet) med sin litt unike kraftige fysikk og generelt kameratslige tone. Hun trenger nok kanskje litt mer trening på de mer dramatiske scene, men hun er godt på vei.   

Hennes karakter derimot ender vokser dessverre litt lite opp i serien. På den andre siden så kan jeg tilgi dem hvis dette er noe de har lyst til å fokusere videre på i spin-off-serien Rangers of the New Republic som ble annonsert på Disneys investor-pressekonferanse for litt over en uke siden. Hvis det er så, kan jeg godt se hvorfor de ikke ville utvikle hennes karakter for mye her.

Carl Weathers gjør det glimrende som Greef Karga i denne sesongen. Både det fysiske og dramatiske skuespillet er en fryd å se. Dessverre er det trist at han ikke er så mye med i denne sesongen og blir mer som en litt større gjesterolle.

Koreansk-canadiske Paul Sun-Hyung Lee spiller en av sesongens nye karakterer, Carson Teva. Han er ikke mye med, men han blir likevel brukt effektivt. Han presenteres som politikonstabel under jurisdiksjon av New Republic og var en koselig karakter som skjønte at det var noe mer som foregikk. Lee spiller denne karakteren godt og gjør ham spennende og koselig. Jeg vil gjerne se mer til ham enten i neste sesong eller tidligere nevnte spin-off-serie.

Timothy Olyphant sjarmerer seg inn som marshallen Cobb Vanth, og viser at han er tøff og likendes person med et hjerte av gull. Karakteren som tidligere ble introdusert i boktrilogien Star Wars: Aftermath er spennende å se her og gir meg mye lyst til å lese eller se mer om han. Synd han ikke var med mer, men det var gøy så lenge det varte med denne enestående skuespilleren. Håper vi ser han i neste sesong også.

Det var også andre mange fantastiske gode gjesteroller, men for å ikke skrive denne saken for lang eller spoile for mye så legger jeg en notis her: Temuera Morrison, Katee Sackhoff, Rosario Dawson, Sasha Banks, Bill Burr, Misty Rosas, Dee Bradley Baker, Titus Welliver, Diana Lee Inosanto, Michael Biehn og flere andre gjesteskuespillere gjør alle fremragende skuespillerprestasjoner.

Svenske Ludwig Gøransons melodiøse toner er gripende og hypnotiserende. Han serverer alt fra myk fløyel til kraftverk, som forsterker den allerede episke historien. Det er skrevet ny musikk for denne sesongen, satt sammen med temaene fra første sesong. Gøranson fletter også godt inn eksisterende musikk fra filmene og de animerte seriene. Jeg klarer ikke å få musikken ut av hodet, men tror ikke jeg vil ha den ut heller.

Actionscene er blitt enda tøffere og villere enn før, selv om noen kan føles litt påtvunget og derfor ikke like spennende. Dette er mye takket være utmerket actionkoregrafi og dedikerte stuntfolk som virkelig girer dette opp til neste nivå. Her er det mange hyllester til tidligere Star Wars-filmer, Kurosawa-filmer, krigsfilmer og selvfølgelig western. 

Dessverre er det også noen scener som føles som de er der kun fordi det må skje noe action på vei mellom a og b. Det ser fortsatt kult ut, men det blir likevel litt ineffektiv bruk av tiden her og der.

OM du likte den første sesongen så er det bare å starte på neste, for dette er en formidabelt god sesong. Den kan nok gjøre mange fans som ikke likte de nyeste filmene fornøyde også. Godt å ha en så spennende og strålende serie i Star Wars-katalogen til Disney+.

Hvis du som meg har problemer med å vente helt til julaften 2021 for neste sesong, kan jeg anbefale deg å følge med på Disney+ 1. juledag 2020. Da kommer en ekstra lang spesialepisode av dokumentarserien, Disney Gallery: The Mandalorian. Den handler om hvordan de lagde denne sesongen fra konseptkunst til ferdig produkt. 

Ellers så er det mye annet å kose seg med fra galaksen langt langt borte. Det er en god tid å være Star Wars-fan. God jul og Måtte Kraften være med dere lesere!

PS:

På slutten av siste episode i sesongen kan det være lurt å følge med om du vil få med deg en smakebit på noe nytt som kommer på Disney+.*

LES OGSÅ:

Anmeldelse: The Mandalorian: sesong 1 (VOD, Disney+)

Anmeldelse: The Mandalorian: sesong 2 – episode 1: The Marshal

Anmeldelse: Star Wars: The Clone Wars: sesong 7

Slik er Disney+